torsdag 15. desember 2011

Desember

OHOI! nå er det skikkelig lenge siden jeg har vært beboer her inne på bloggen. Jula er over oss, julebrus og julmust er i hus, og jeg har ikke vaska det berømte gulvet.

Alt er som det pleier med andre ord.

Forrige helg var jeg sammen med Marit og Maya hjem til mamma og pappa for å bake julekaker. Da måtte så klart hovedsikringa gå, så vi måtte pakke alt stæsjet vårt, med deiger, rører, og utstyr inn i bilen og kjøre ned i Kneiken for å bli ferdige. Og det var koselig det altså. Litt lite kjøkken, men hva har vi ikke spisebord til da? Vi fikk til nesten alle de sju slag. Vi lagde Huldaskaker, brune pinner, rosettbakkels, kokosmakroner og potetkak (lomper på godt norsk)

Søndag var jeg og Maya hos trude for å bake pepperkaker. Det var også koselig, og i år hadde vi ikke tatt oss vann over hodet med 1 kg deig pr barn heller. Det ble til og med tid til å gruse Trude i apebuzz før vi dro hjem til Kneiken.

Marit har meldt meg inn i like'n share på nettet, så nå driver jeg og får pakker i posten med stæsj å prøve ut for å se om det er noe tess. Siste uka har jeg fått både tyrkisk pepper (godteri) og tannkrem. Ikke fali å få godterier når man også får tannkrem for å forebygge skader *knegg*

Ja også har jeg kjøpt meg iphone siden sist... HURRA! Den er kjempekul!

torsdag 29. september 2011

Høsten er over oss

Da var høsten i gang. Det er ikke så mye som skjer om dagen, annet enn jobb og husarbeid. Jeg har slitt en god del med migrenelignende hodepine, men jeg er usikker på om det er migrene, siden den medisinen jeg har fått ikke funker så godt som jeg håpet på. Legen var derimot sikker på at det er migrene jeg sliter med. Jeg har vel i snitt ett"anfall" i uka, og det begynner å bli slitsomt for humøret, og jeg føler jeg sliter med å henge med på jobb pga hodet.

Mamma og pappa var på Kreta, og hadde det supert. Jeg har fått begge til å lese "Øya", og de leser den litt synkront, så de bytter litt på hvem som har boka når. De hadde ikke vært på Spinalonga da, pga at noen andre de reiste samtidig som hadde sagt at det ikke var noe særlig utpå der. Jeg vil ut dit en gang uansett. Jeg var på værnes og hentet de da de kom hjem, og de var 11 timer forsinket, så de landet kl 03.20 i steden for 16.50 som var planen. Dette var pga flygelederstreik i Hellas. Hellas sliter vel en god del økonomisk, og har en gjeld som er mangedoblet brutto nasjonalprodukt, men det påvirker vel ikke turiststedene i så stor grad som fastlandet, selv om det altså var streik på Kreta.

Ellers er det som jeg sa blitt høst. Det er kjempefint med høstfarger ute, men regnet har satt en liten stopper for lysten til å gå ut... I dag har det vært kjempefint, og jeg har hatt fri da. Jeg har vært en tur til Bente og spist lunsj og pratet litt :) Kjempekoselig!

Og så er jo bilen min inn til reperasjon for tiden. Den har en bulk i ene kanalen som har begynt å ruste. Det må gjøres nå før det blir for galt, for da kan det bli dyrt. Jeg leverte bilen i går før jeg begynte på jobb, og skal hente den igjen i morgen før jeg går ut i arbeidshelg :)

torsdag 18. august 2011

Brune fasaner og en lilla fe...

Hverdagslivet går sin gang. Marit har flyttet fra Lundamo og opp i Kneiken, sammen med Bjørn. Jeg var vel ikke den ivrigste hjelperen, men så valgte hun også da å flytte på arbeidshelga mi. Mamma og pappa har bygd på hytta. Jeg fikk brukt en dag på å hjelpe de også, selv om jeg selvfølgelig skulle ha fått hjulpet mye mere. De (mamma og pappa) drar nå på en velfortjent ferie til Kreta, og som tidligere nevnt er jeg fortsatt temmelig opptatt av Øya (altså Spinalonga) og er dritmisunnelig på at de nå kan velge å dra ut dit. Men jeg håper de får en fin tur, og unner de det altså. Farmor og farfar har nå lagt ut huset sitt til salg. Litt vemodig, men samtidig 100% greit at det huset blir solgt. Her kommer vi til de brune fasanene. farmor har et gammelt servise etter sine foreldre. Dette serviset er nå i mitt eie. Jeg har fått det, og syns det er en utrolig fin ting å få. Dette er noe som har en historie, det er pent, og ikke minst, det er noe jeg har bruk for. Noe finservise hadde jeg ikke fra før. Serviset heter "brun fasan" og ble produsert av egersund fayansefabrikk i sin tid. Originalt heter serviset "asian phesant" og blir (fremdeles) produsert av engelske Burleigh. De har originalfargene blå og råååsa i sin katalog. I norge bke det produsert i brunt og blått frem til midten av 1920-tallet tror jeg (jada, jeg skal sjekke fakta ).

For et par uker siden var jeg og Marit på Oslotur. Vi fikk sett resultatet av bombingen på nært hold, noe som var sterkt. Ellers var vi i spektrum og så "the purple pixie" eller Prince som han helst kalles.Det var en stor opplevelse. Jeg som ikke er Prince-fan ble ganske betatt, og noe av det som gjorde konsertopplevelsen så fantastisk var Marits entusiasme og glede over å være der. T-skjorter ble kjøpt, og ørepropper brukt (heldigvis, for der var det VOLUM!). Vi koste oss før konserten med tapas, og en frappe til dessert, og jeg kjøpte meg en lekker veske :D

Siste uken har jeg brukt litt tid på robbing av bringebær, solbær og ripsbusker på gården. Jeg og Nils har lagd både ripsgele og saft. Gøy å produsere litt selv :) noe bringebær har også blitt fryst ned, og kan brukes til bl.a smoothie til høsten/vinteren :)

søndag 24. juli 2011

Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.

Da har det skjedd i Norge. Vi har vært utsatt for terror, og vi har fått vår egen 11 september. I Norge vil nok 22 juli for ettertiden stå som en skrekkens dag. Det er vel ikke bare jeg som blogger om terrorhandlingen i Oslo og på Utøya i helga, og som mange andre velger jeg å ikke nevne gjerningsmannen med navn. Han fortjener ikke at bloggen min kommer opp når navnet hans blir googlet.

Alle vet hva som har skjedd. Alle vet at en normann (på min alder) pakket en varebil full av kunsgjødsel og kaustisksoda (eller noe slikt) som han sprengte utenfor regjeringskvartalet. Etterpå dro han til AUFs sommerleir på Utøya og drepte 93 mennesker. Dette var stort sett ungdommer fra 14 år og oppover. Ungdommer svømte fra øya i panikk. Hele helgen har Norge vært i en unntakstillstand. På TV har man vist nyheter døgnet rundt, TV2 har kuttet reklamer, og de fleste har gitt sin sympati, empati og medfølelse på facebook.

"Alle" har en eller annen kjenning som var på Utøya. Selv hadde jeg en tremenning der ute, og ei dame jeg jobbet sammen for ti år siden hadde tre sønner utpå der. Alle kom heldigvis uskadd fra hendelsen. Dette er også grunnen til overskriften for dagens innlegg her. Det er en setning fra Nordahl Griegs dikt "17. mai 1940". Setningen sier så mye.

I dag har det vært Gudstjeneste i Oslo domkirke, hvor vi fikk se flere stasråder med tårer i øynene, vi fik høre en statsminister med sjelvende stemme og både Kongen og AUF-lederen tørket tårer. Sterkt syn, og jeg tror ikke jeg noen gang fult ut kan forstå omfanget av tragedien.

tirsdag 19. juli 2011

Myraslekta

De to siste ukene av ferien har gått fort. Jeg har ikke gjort spesielt mye, men kost meg med å få sove lenge og jeg har hjulpet Nils med å holde meg hjemme når han hadde rørlegger på besøk. I helga var vi bedd på slektstreff på Myra, gården etter oldeforeldrene mine på Eide. Vi bodde på Skogly camping, og fikk møtt masse "nye" gamle og glemte. Vi hadde "byvandring" på Eide og i området hvor Myra lå. Gården er revet og isteden ligger det nå en idrettshall der, men vi fikk i allefall sett stedene. Huset morfar bygde, men som han og mormor aldri bodde i fikk vi også se. Selve huset er bygd om, pga forfall, men vi fikk i allefall sett det. Spesielt for oss som vet sannheten om huset og historien om hvorfor de aldr i bodde der, noe egentlig bare ble snakket bort da vi var der i helga. Det er jo litt spesielt for oss som er av de fire første barna til Rangvald Eide, siden vi har vokst opp med historiene til mormor. Hun mistet moren sin som niåring, og var vel ganske preget av det gjennom hele livet. Da Rangvald giftet seg med Olga, som var den eneste oldemoren jeg noen gang kjente, fikk de fire barn. Tre av de lever og hadde omvisningen. Vi fikk masse god mat, og gode muligheter til å mingle med slekta mens vi var der. Det jeg savner etterpå nå, er vel helst et anetre bakover. Det lå tre anetrær fremme sammen med en del gamle bilder, og det var Anna Maries (min biologiske oldemor) Det var olefar Rangvalds, og det var Olgas (min steoldemor). Barbro, mammas søskenbarn hadde fylt ut dette, og da fylt ut Rangvald og Olgas. Jeg forstår hvorfor Anna Maries ikke var fylt inn, da hun ikke var Barbros bestemor, men jeg er jo mest intressert i det anetreet jeg selv stammer fra. Jeg vil tro det er mulig å forske litt for å få fylt ut selv.

Søndag da vi skulle dra hjem kjørte vi via Vevang. Maya fikk plukket markblomster og lagt ned på gravstedene til Iver og Marit (morfars foreldre) og vi kjørte innom Stølen. Der har det kommet en liten Ive til verden. Det er kjempegøy at de har valgt å kalle opp det siste tilskuddet i familien etter Iverise, som har gitt gården navnet "Risestølen". Marit og Bjørn fikk prøvd seg som cowboy/girl, før vi kjørte Atlanterhavsveien hjem. Vi hadde en liten rastepause på Averøya hvor vi fikk se et av anleggene Bjørn har vært ute og startet opp (eller jobbet på, jeg fikk desverre ikke med meg hele historien), og vi spiste middag på Aspøya. Vi tok oss ikke tid til å innom alle kjente og kjære der, siden det begynte å bli sent på dagen, og vi var slitne etter ei fullstappet helg.

Nå er ferien over, og i dag hadde jeg første dag på jobb. Slitsomt, men godt å begynne på også.

tirsdag 5. juli 2011

hjemme :)

Da har vi kommet oss hjem. Utrolig merkelig å fly mot midnatssola om natta. Kjempefine farger. Det var jo så mørkt da vi dro fra Bulgaria. Jeg sov et par timer på flyet, så turen hjem gikk relativt radig. Hjulene på flyet tok nedi bakken på Værnes kl 02.30, og 02.55 var vi ute av terminalen etter å ha raidet tax-freeshoppen :) Litt godis må man ha med seg hjem.

I dag steker solen her i Trøndelag også, så jeg håper vi får litt finvær etter å ha vært ganske uheldige med været i Bulgaria. Masse inntrykk man sitter igjen med, og dette var nok første og eneste gangen jeg har vært i Bulgaria. Helt OK land, men ikke noe om å gjøre å dra tilbake.

mandag 4. juli 2011

Leirgauk-kameratane

Da var vi kommet til siste dag i Sunny Beach. Etter en uke med regn, saa kom selvfoelgelig solen i dag.

Dag to i Istanbul var vi paa baattur i Bosphouros-stredet, og for litt mellom asia og Europa i buss. Kjempestas aa se sultanens sommerpalass, og verdens stoerste marked.

I gaar var vi mest rundt i Sunny Beach. Shoppet litt, og var paa 5D-kino. Det er da vanlig 3D i tillegg til at setene roerer seg, og det blaaser luft, kommer lukt, dusj og vind i ansiktet. Kjempegoey, saa om vi har noen leva vi ikke har faatt brukt opp foer bussen kommer i dag, saa blir det nok en tur til paa kino.

Ellers har vi funnet oss en stamresturant, Jupiter steakhous, som har skikkelig gode grillspyd. Her er det en duo som staar for underholdningen, og de er store fans av lyden av leirgauk. De spiller alt fra Elvis, og Garth Brooks, til gode gamle klassiske ballader. Alt akkompagnert av leirgauk og synth. Helt fantastisk!

Vi maatte ut av rommet kl 12 i dag, og blir ikke hentet foer naermere 21, saa vi driver mest og diller rundt for aa faa tiden til aa gaa. Vi har vaert ved bassenget, men siden vi ikke faar dusjet foer vi drar hjem er det ikke saa kult med det iskalde klorvannet paa kroppen heller. Det er mange timer med klor paa huden foer vi er hjemme. Koser oss med en oel og (forhaapentligvis) en runde til paa kino foer bussen kommer...

Det er noe med at borte er bra, men hjemme tross alt best, saa det blir nok godt aa komme hjem ogsaa...

fredag 1. juli 2011

İts İstanbul, not Constantınopel...

Da sıtter vi plutelig paa en internettkafe i İstanbul. Vi tok bussen kl 06 i dag tıdlıg, og etter12 tımer er hodene fulle av ıntrykk. Det hele startet som det ofte gjoer paa organiserte bussturer, med at man blır plukket opp et sted ı naerheten av hotellet (om i-ene er litt merkelıge saa har det sin forklaring i at tastaturet i Tyrkia er annerledes enn det jeg er vant med) Bussturen fra Burgas til grensa var preget av mange svınger og lappete asfalt, noe som foerte tıl at jeg foeltemeg passe groenn i trynet. Vi stoppet og kjoepte visum og gıkk paa do, noe som alltid er en opplevelse naar doen bestaar av et hull i gulvet...

Fra grensa og inn tşil İstanbul var egentıg turen begivenhetsloes. İ İstanbul fıkk vı foerst lunsj, bestaaende av köfter, lıtt kyllıng og chips. Helt greit, men ikke saa mye mat, saa vi ble fort sultne igjen. Guıden tok ossmed tıl oldtıdens hippodrome, en veddeloepsarena for hester med vogn. Videre gıkk turen til den utrolıg vakre blaa moske. Her var vi inne og saa oss om. Guiden viste veldig mye om gammel historie fra Istanbul. Jeg var litt skuffet over at det ikke var inkludert en tur ınnom Hagia Sofıa, da det var den tıngen jeg hadde gledd meg mest til aa se her. Da den guidede turen var ferdig, og vi var blitt vist hotellet, var klokken allerede over seks, og Hagia Sofia stengt. İ morgen har vi program fra kl 08 og til bussen gaar tilbake til Sunny Beach, saa jeg faar nok ikke sett Hagia Sofia denne gang.

İ morgen er det som sagt fullt kjoer. Foerst skal vi paa baattur over Bosphoros-stredet, som deler İstanbull i to. og sm ogsaa er skıllet mellom Euroa og Asia. Deretter skal vı ınn ı Sultanens palass, foer det blir en tur paa et beroemt kryddermarkedet (begge de to sıste ligger i Asıa) og dagen iİstanbul avsluttes med lunsj ı termınalen for Orientekspressen foer vı drar tilbake.

Det blir tatt en del bılder ogsaa, men de kan jeg ikke lege inn fra ınternetkafeer, og min PC har tatt natten, saa Jeg haaper İan er arbeıdsledıg :p

torsdag 30. juni 2011

happyhour paa en oksygenbar i Bulgaria

Da har det gaatt et par dager igjen. Vaeret har vaert litt saa der, med en del regn, men vi har da faatt tiden til aa gaa utenfor bassengkanten ogsaa vi. Tirsdag gikk vi langs strandpromenaden. Det er en del folk som staar der med slanger, aper og smaa krokodiller, og vi har hoert rykte om at de bare slenger disse i armene vaare og krever betaling, saa vi proever aa unngaa de naar vi ser de rundt her.

Tirsdag spiste vi middag paa en mexikansk resturant. Helt ok mat, men ganske dyr. Etterpaa tok vi en drink i en av hovedgatas (flowerstreet) mange barer. Det er happyhour fra 12-24 (en lang time med andre ord), og man faar alltid to av den drinken man bestiller. Vi bestilte mojito og pina colada. Mojitoen var i allefall ikke lagd av havanna-rom som det sto paa barkartet, men det var da greit allikavell. Tror de bruker en del lokale urter naar de tilbereder en del her.

I gaar leide vi oss gaapeder. Det er noe som ligner paa barns sparkesykler (saan med to hjul bak og ett forran). De er drevet av stroem, og blir som en liten skuter man staar paa. Dritgoey. Etterpaa tok vi taxi til gamle Nessebar, det er nabobyen til sunny beach. Kjempekoselig gammel by.

Paa kvelden gikk vi strandpromenaden igjen. Det er ganske koselig aa bare gaa og se paa livet. Da vi kom inn til Flowerstreet gikk vi paa en resturant litt utenfor gaten og spiste helstekt gris. Kjempegodt, men masse mat, saa vi ble litt i metteste laget. Ellers er frokosten en tidsreise for min del. Jeg blir tatt 15 aar tilbake i tid, og til feriene vi hadde i Romania. Her maa man ha med seg et bordkort ned til frokost, som ansatte ved resturanten krysser av paa naar vi har spist. Ellers er skinka og osten skjaert i smaa kvadratiske biter, og det smaker saann ca ingenting av maten.

I dag dro vi ned til stranda, da det var meldt fint vaer. Vaeret var ikke fint saa lenge, og siden ca kl to har det regnet en del. Ikke at det gjoer saa mye, for vi finner da alltid noe aa gjore i regnet ogsaa, som feks aa sitte paa internettkafe :)

Naa er det kanskje en kjent sak at jeg liker TV-programmet Torsdag kveld fra Nydalen, og for de av dere som har sett dj Dan fra dette programmet, saa kan jeg melde at vi har funnet det stedet hvor denne parodien er hentet fra. eneste forskjellen er at dj Dan er norsk, og denne som er paa strandpromenaden her er tysk. her er link til Dan for dere som har gaatt glipp av Koblinghan. Hysterisk morsomt aa treffe paa akkurat samme her nede ;p

tirsdag 28. juni 2011

reisebrev fra Bulgaria

Naa har vi havnet i Bulgaria. Jeg og Nils er i Sunny Beach. Litt paa impuls, da dette egentlig ikke er et sted jeg har hatt noe overveldende lyst til aa se foer. Uansett, saa har vi havnet her naa da. I gaar dro vi nedover. Satt av alle ting sammen med mora til Ingeborg som jeg gikk sykepleien med paa flyet. Goey aa faa en oppdatering paa hvordan det gaar med gamle kjente som jeg har mistet kontakten med.

Her i Sunny beach bor vi paa et hotell som heter jupiter. Det er kanskje ikke det fineste hotellet i verden, men det er helt OK. Vi har seng og sove i, dusj og do. Det er ogsaa basseng og spisesal (frokost) der. I dag har vi gaatt litt i Flower street, og lett etter et sted aa ta ut penger. Fant til slutt en bank, men det var en papirmoelle uten like, saa neste gang proever vi en minibank.

Hotellet har ikke internett paa rommene som lovet, men det er en grisedyr maskin nede i lobyen. Akkurat i skrivende stund er vi paa internetkafe da :) Litt billigere.

Ellers har vi testet ut solsengene, vi har vaert uti bassenget helt til anklene -Det var iiiskaldt! og vi har opplevd et par regnskurer.
Naa om en times tid er det infomoete, og vi skal melde oss paa en todagers busstur til Istanbul :)

lørdag 25. juni 2011

sommertider (hey-hey?)

da var sommeren over oss igjen. Jeg har el ikke vært så innmari aktiv på bloggefronten i det siste, men det er vel på tide å oppdatere litt om hva som har skjedd i Inger-Lises lille verden i det siste ;)

Juni startet bra med en uke i Spania for meg og Maya. Vi var på besøk hos bambam og nana, og Maya stortrivdes. Hun svømte siste dagen, eller i allefall tror hun selv at hun svømte, og i sitt overmot hoppet hun uti bassenget på den dype enden, og jeg måtte hoppe etter for å få dratt henne opp. Rigtignok klarte hun et par svømmetak, men når hodet først var under vann var det veldig vanskelig å få det opp. Samtidig er hun snart seks år og verdensmester. Erfaring er vel tingen. Paul var så stolt at han hadde tårer i øynene (nesten i allefall). Maya har vel arvet noe fra nana også, nemlig genet for shopping. Hverken Marit, jeg eller mamma er noe utpregede shoppere, men Maya tok helt av. I tillegg er hun ei lita jåle, som falt pladask for et par falmenco-sko. Sorte sådanne, med litt (i følge Maya høy) hæl. Av og til skulle man ønske man levde i Harry Potters verden og kunne trekke ut minner fra hjernen, og bevare de på små flasker for at hele verden kunne få sett de. Dette var et slikt øyeblikk uten tvil. Vi satt på en liten fortausresturant. Det var Paul, Brenda Maya og meg. Maya fikk prøve på seg de nykjøpte sorte flamencoskoene (med høy hæl og "klikk-klakk") og hun danset på gaten. Det var som om hele verden sluttet å eksistere for Maya. Det eneste hun enset var skoene og sine egne føtter, der hun danset og beundret seg selv. Det var et par sko til 20 euro (ca 80 kr) og det var de mest vel annvendte pengene jeg i mitt liv har brukt (eller det var vel strengt tatt Maya sine penger) Hadde jeg kunne fått sett henne danse på denne måten, og med det blikket en gang til hadde jeg gladelig betalt 8000 for opplevelsen, men det går nok ikke an å skape en slik stemning igjen. Jeg får bevare det som et godt minne.

Etter jeg kom hjem satt jeg og Nils og snakket om hva vi skal finne på i sommer. Vi så litt på internett, tenkte litt og sendte noen mailer. Vi ble vel først enige om å dra til Sarajevo, og leie bil for å kjøre inn til Kroatia, men det kommer fort opp i ti tusen pr pers. Vi endte opp med en ukes tur til Bulgaria, Sunny Beach, og vi drar på mandag, 27. juni. Det er bare to dager til.

Ellers er det mye annet på gang utenom ferien, så det er vel bra vi bare blir borte en uke. For det første holder mamma og pappa på å skal bygge ut stua på hytta. Jeg har llittlyst til å utover og hjelpe til, så jeg tar kanskje et par dager der. Så skal Nilsemannen til å rive låve. Det er vel ikke fritt for at han har litt behov for hjelp også. Farmor og farfar har fått seg leilighet på Kroa, og behøver vel litt hjelp med flytting, i tillegg til at Marit også skal flytte. Siden jeg ikke er søsteren til Pippi Langstrømpe, så rekner jeg med at også hun er takknemlig for litt flyttehjelp.
Etter alt dette kan jeg dra tilbake på jobb for å slappe av *knegg*

I dag var jeg og fikk ordnet neglene mine :) De har alltid vært av den dårlige kvaliteten, så i dag har jeg satt på plasttupp, og fått lagt på gelenegl utenpå. det ble riktig så lekkert om jeg så må si det selv... Det tar nok litt tid før jeg blir vandt med lange negler, men jeg må si jeg føler meg litt elegant når jeg ser på fingrene mine nå da :) Jeg fant en dame nede i byen som legger slike negler, og hun var ca halve prisen av alle andre jeg har ringt og spurt. Jeg tenkte at hun kanskje hadde dårligere kvalitet en de fleste da, siden hun var billigere, men samtidig så er jeg grådig nok til å ikke bry meg :p (kan jo alltids velge en dyrere neste gang). Men neglene ble knakende fine de, og ikke så tykke som mange akryl eller gelenegler ofte blir, så jeg er mildt sagt strålende fornøyd. Etter dette dro jeg opp til Nils Erik og Grete for å bli med Nils og kjøre de og ungene til Værnes. De skal være tre uker i Tyrkia heldiggrisene! Nils slapp meg av på Byåsen etter turen, og jeg og Ann Kristin hadde en koselig time med masse skravling :)

Nå venter noen timer på jobb, før jeg i morgen kl 15.15 går ut i ferie. Etter jobb skal vi på Lundamo og feire at tantes lille gullklump Maya fyller hele 6 år. Hvor er det blitt av babyen vår?

fredag 6. mai 2011

De nære ting...

Det er vel en mnds tid siden jeg skrev et innlegg som var ment for denne bloggen, men som havnet i feil blogg. Jeg flytter den hit, jeg vil gjerne ha den her, da jeg var litt "full av følelser" da jeg skrev dette, og det er et tema som rett som det er dukker opp i hodet mitt.

"I dag har jeg fri. Og når jeg har fri, så må det ryddes og vaskes. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan et menneske greier å rote så innmari mye som det jeg gjør, men det kommer vel av mangelen på organisering tenker jeg... Men i dag skulle jeg rydde i noen gamle papirer som bare "lå der". Midti i bunken med diverse, som jeg da har samlet opp gjennom tiden fant jeg et papirark med Marits håndskrift. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det en novelle eller "stil" eller bare noen tanker, men det er hennes beskrivelse av hvordan hun opplevde å kjøre meg til flyplassen og si "hadet" den tiden hun bodde i England. Jeg var på besøk en til to ganger pr år, og hver gang var det like vondt å dra fra henne. Jeg sa vel heller aldri noe om hvordan det føltes å sitte der i bilen og bare vente på det uungåelige, nemlig å dra fra henne der hun sto, liten tynn og blek (til tider nesten grønn i ansiktet). Jeg prøvde alltid å innbille meg selv at det var min egen sorg som gjorde at jeg så henne så "liten" i det jeg dro, men hver gang jeg leser dette hun har skrevet, så ser jeg at det var like vanskelig for henne. Jeg kan ikke noe for det, men tårene kommer hver gang jeg leser dette, og det får meg til å sette så uendelig stor pris på at hun nå bor i nærheten. Senest på søndag kunne jeg sette meg inn i bilen etter jobb, bare for å være noen timer sammen med Marit og Maya. For eksempel jobber mamma og pappa litt med å kjøpe seg ny bil for tiden. Sist de kjøpte bil bodde Marit i England, og jeg var med mamma og pappa rundt og så litt. I går var jeg opp for å se på en bil mamma og pappa hadde lånt for å prøve, og vi kunne kjøre opp til Marit, slik at hun også kunne se på den, og være med på en prøvetur. Vi kjørte opp til Hovin for å kjøpe is, og der kom vi på at vi hadde sett at det skulle være et småbruk til salgs. Vi kjørte liksågodt oppom, og jeg og Marit kunne gå inn og se, diskutere og fnise litt der inne (de andre ventet i bilen). Det har vært disse små, hverdagslige tingene og den daglige kontakten jeg savnet da hun bodde i England. Vi hadde jo kontakt, men det var ikke bare å finne på noe sammen. Jeg kunne ikke stikke innom for å spise middag, eller hente Maya i barnehagen, eller hjelpe Marit da behovet var der. Men nå kan jeg det :) Det er ikke sikkert det hadde betydd så mye for meg om vi ikke hadde bodd i hvert vårt land i nesten ti år. Sånn sett er jeg glad for tiden Marit bodde i England. Jeg lærte å sette pris på søsteren min på en helt annen måte. Men det hadde kanskje holdt med de tre årene hun var student da... Uansett så ble det ikke noe småbruk på oss. Det var kjempefint plassert, men plassen manglet sol. Badet var mildt sagt griselekkert, og kjøkkenet var nydelig, men resten var et dass, og hele huset må nok pusses opp. Eller renovasjon er vel heller ordet..."

torsdag 31. mars 2011

Snart April. Et innlegg om sauer, geiter og ulver

I dag er det 31 mars. Det betyr at i morgen er det klart for april, og den første virkelige vårmåneden. Jeg kjenner jeg kommer til å bli skikkelig skuffa dersom det kommer mer snø nå. I det siste har det snødd en del, og jeg tror det i løpet av mars har kommet mer snø enn hele resten av vinteren. Nå håper jeg at snøen er ferdig, og at vi bare kan glede oss til vår og etterhvert sommer. Fredag 25 mars var jeg, Marit og pappa på premiere på Rock'n roll wolf på trøndelag teater. Skikkelig gøy for oss som har vokst opp med denne serien på TV sånn med jevne mellomrom. Jeg har et minne om at den gikk i påska da jeg vokste opp, for jeg syns jeg minnes at jeg hadde påskeegg å kose meg med da vi så det. Jeg hadde ikke trodd at det fantes folk som ikke hadde sett filmen, så når det etter premieren var taler, og det viste seg at veldig mange i produksjonsteamet aldri hadde sett filmen før, fikk jeg litt sjokk... Uansett så legger jeg link til filmen her om noen andre føler for å se den (enten for første gang, eller bare et gjennsyn) http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/441527/ På teatret fikk vi se en veldig gjennkjennbar, men også litt annerledes versjon av denne rocke-musikalen. For oss som er vokst opp med denne som en kultfilm, og som liker filmen, så var det mye å kjenne igjen. Sangene var transkribert og hørtes helt lik ut som filmen, og Åsmund på teatret hadde gjort en fantastisk jobb med det. Kostymer og parykker var fantastiske også! All ære til trøndelag teaters verksteder for det! De hadde byttet ut noen dyr da, slik at det skulle stemme godt med norske tradisjoner. Feks var det høner med. Kyllingen var helt fantastisk, og ga oss mange latterutbrudd. I tillegg var lille ulven byttet ut med jerv. Den som imponerte meg mest var egentlig eslet (Tor Ivar Hagen). Han viste en fantastisk skuespillerprestasjon. Han så ut som et esel, gikk som et esel, og vi kunne godt se sjelekvalene han hadde i forhold til å ha vært med på kidnapping. Etter at stykket var ferdig, fikk vi være med pappa på scenen for å skåle (det var tross alt premiere) Der fikk vi tatt noen bilder, og vi fikk pratet med skuespillerne. Han som spiller jerven (Hans Petter Nilsen) fortalte at NRK hadde filmen han i innstuderingen av rollen. Dette skal de vise på Newton 10 april, så det må jeg få med meg. Uansett så er dette et stykke jeg MÅ se flere ganger, og som absolutt er vel verd bilettpengene. Ut i fra hvordan jeg leste anmeldelsen i avisen var adressa i allefall veldig positiv :) Elers ruller og går livet som vanlig. Det er hektiske dager på jobb, noe som merkes på energinivået når jeg kommer hjem. Det er litt mye sofasliting, men jeg håper at nå som våren kommer, at det blir litt enklere og mer motiverende å komme seg ut for enten å gå en tur eller bare få trekt masse frisk luft :) Når jeg ser hva jeg skrev i bloggen for et år siden, så ser jeg at det snødde langt uti mai i fjor, og jeg håper det ikke blir slik i år, for jeg er mer enn klar nok for våren nå...

tirsdag 15. mars 2011

Storm 1 år!

I dag har Storm bursdag. Jeg kan ikke tro at jeg for et år siden fikk beskjeden om at han var kommet til verden. Om 7 uker er det et år siden jeg og Trude kjørte til Oslo for å hente de to søte små. Jeg vil tro Chilli har det bra i dag også, selv om de kanskje ikke vet at han har bursdag i dag.

Siden det var så lenge siden jeg har hatt familien på besøk, så ba jeg mamma, pappa, Marit og Maya på pizza i går for å "feire" Kjekt med en god grunn til å lage mat og treffes.

På fredag som var ble farmor 80 år, og lørdag var det tid for feiring. Vi var på Høvdingen og spiste svinestek, og på Søberg og drakk kaffe. Koselig å få prate litt med Stephanie og Nathalie igjen :) De begynner å bli så store, og Stephanie har blitt så reflektert. Jeg syns så klart det er gøy at hun ønsker å gå sykepleien. Hun trivdes godt med praksis på sykehjem, og det ser ut til at helsefag er veien hun ønser å gå :)

Ellers er det lite spennende som skjer. Jeg føler veldig på at jeg og Nils har sklidd veldig fra hverandre. Vi har veldig dårlig kommunikasjon om dagen, og man må vel være villig til å jobbe for å få ting til å fungere. Det er ikke nok med en som jobber heller, så da får vi se hvas om skjer i framtiden. Til så lenge har jeg det bra med å ha så mye alenetid også. Jeg har masse venner som er sosiale, så det store savnet etter å ha noen der hele tiden blir det heller ikke.

Fant denne sangen på youtube. Syns det var så bra tekst på den :)

http://www.youtube.com/watch?v=M8TKpoy804s

onsdag 16. februar 2011

Vinterferie

Jeg ble liksom ikke helt bra etter forrige innlegg, så jeg måtte krype til korset og oppsøke lege for å få meg en sykmelding. Heldigvis har jeg en kjempeflink lege som uten problemer hjelper meg når jeg har behov for det.

Jeg ga forresten fra meg viruset jeg hadde til Marit, så hun har vært sykmeldt i over en uke nå. Feber og bronkitt. Håper hun kommer seg såppas at hun kommer seg på jobb fra og med i morgen.

Denne uka har jeg ferie, og det er egentlig godt. Men mens andre bruker ferien sin på å dra til syden har jeg brukt min på vasking av hus. Og det er greit (og ikke minst økonomisk), men jeg må innrømme at tanken på en uke i syden frister... I går var jeg med Marit, Maya og mamma til IKEA. Vi hadde en kjempekoselig dag sammen. Maya koste seg i småland, som er hennes høydepunkt på IKEA, og vi "voksne damene" fikk gått rundt og sett og shoppet. Vi inntok lunsjen i resturanten, og Maya fikk brukt opp gaverkortet sitt på en is :) En vellykket dag med andre ord :)

Nå skrev jeg litt om håndarbeid i forrige innlegg her, og lurer på om jeg skal begynne å ta bilder av ting jeg produserer. Kanskje jeg kan opprette en egen blogg, hvor jeg kan legge inn bilder av produksjonen min... Jeg er ikke så langt unna å kjøpe meg symaskin om dagen, og da rekner jeg med at det kanskje blir litt sying også. Nå om dagen sitter jeg og strikker en lilla bolero, som jeg tror blir fin om den blir ferdig. Planen er å bli ferdig med den til farmors 80-årsdag, slik at jeg kan bruke kjolen jeg kjøpte på januarsalget.

torsdag 3. februar 2011

Håndarbeid...

Jeg holder jo på med litt håndarbeid sånn nå og da. Jeg strikker for det meste, men fikk en del penger til jul, som jeg har tenkt å bruke på symaskin. Jeg har fått litt forskjellige anbefalinger, og det som har kommet utav det er at jeg ikke skal kjøpe symskin av merket AEG, for de er det vist mye tull med. Mamma har en flott husqvarna fra 1974, som funker som bare det, og det har vel vist seg å være et bra merke. I tillegg sier Trudes mamma, som er hobbysydame at det er kjempesmart med overtransportør, noe som hørtes mye mer fornuftig ut etter at jeg fant ut hva dette var for noe. En overtransportør er noe som drar stoffet fra oversiden, samtidig som det også blir dradd fra undersiden. Det gjør det mye greiere når en skal sy tykke stoffer, flere lag med stoffer eller veldig elastiske stoffer. Etter å ha undersøkt litt, så har jeg funnet en husqvarnamaskin med overtransportør. I tillegg hadde den en ekstradel til å sette på, slik at brettet stoffet ligger på blir litt større. Høres i utgangspunktet ut som drømmemaskina, men jeg skal ta meg en tur til byen og snakke med folka på symskinbutikken (som jeg har glemt navnet på) for å høre litt om pris og slikt. Den koster litt mer en disse som er på tilbud på OBS!, men jeg håper det er verdt det, og at jeg får til å produsere en del ting. Dersom denne maskina er noe å satse på, så har jeg funnet den ganske billig på en nettbutikk, så dersom den er dyrere i buen blir jeg å bestille den, siden det er gratis porto...

Dette er litt typisk av meg. Jeg tenker jeg skal ha en ting (som i dette tilfelle en symaskin) så leser jeg masse, undersøker masse, før jeg bestemmer meg. Nå har jeg funnet denne huqvarnamaskina, og kan vel få det for meg at det er den maskina jeg MÅ ha. I så fall kan jeg få problemer med å ombestemme meg dersom jeg blir anbefalt noe annet (feks en PFAFF-maskin) Jeg har nok alltid vært sånn. Bruker en og en halv evighet på å bestemme meg, men når jeg har bestemt meg, så er det den ene tingen jeg har bestemt meg for jeg MÅ ha... Men vi har vel alle våre særegenheter *knegg*

I dag er jeg hjemme fra jobb. Jeg tror ikke jeg får egenmeldingspenger for det, siden jeg nettopp har vært sykmeldt, men er man syk så kan man jo ikke gå på jobb heller. Ikke at jeg har hatt noe på jobb å gjøre i dag, med masse influensasymptomer, men jeg håper de gir seg til i morgen, for da skal jeg og Storm på Lundamo og passe Maya og Nilsepus.

Ellers går dagene med til jobb for tiden. Jeg er jo tilbeke i full jobb etter sykmeldingen pga eksem, og det er travelt, men godt å være tilbake.

søndag 30. januar 2011

Vinter

Nå er vi liksom litt "midt i" vinteren. Jeg syns februar kan være en veldig tung mnd, for det virker så uendelig lenge til våren kommer. Ikke at jeg ikke liker vinteren, for det gjør jeg, men når jul og nyttårsfeiring er over så sitter vi på en måte igjen med alt som er kaldt og mørkt. Og jeg begynner å vente på at snøen skal smelte, på at grusveiene skal bli våte og gi etter når man går på de, og på at hestehoven skal dukke opp i veikanten. Men jeg må nok vente en stund enda. Det er i allefall to mnd til jeg kan si at NÅ begynner det å ligne på vår.

Dessuten er påska sen også i år da. Den er ikke før i slutten av april, så det spørs om det blir noe særlig føre på hytta da...

Men for å snakke litt om nåtiden da, så var jeg med en haug kjekke folk på Palermo på fredag. Marte og Asle flytter nemlig til Australia i løpet av uka, og de hadde bestilt bord, og samlet venner for å få sett alle før de drar :) Kjempekoselig var det, og selv om jeg og Marte kanskje ikke har hatt så innmari mye kontakt siste året, så kommer jeg til å savne henne. Men vi kommer til å ha kontakt da, og Marte kommer sikkert til å oppleve utrolig mye.

Ellers er jeg tilbake i full jobb etter sykmeldingsperioden. Det er godt å være tilbake, men mye å henge fingrene i. Men jeg liker at det skjer ting. Bedre det enn å ikke ha nok å gjøre.

I morgen (mandag) skal jeg kjøre Nilsemann til Værnes. Han er så bortskjemt at han kan dra til Tyrkia midt på vinteren. Vi andre må være hjemme og tjene til livets opphold, og betale regningene våre... Nå skal jeg ikke klage da, som fikk en gratistur til Spania i høst, men det hadde ikke vært meg imot å blitt med til Tyrkia nå.

Ellers går dagene som før. Storm har hatt mark i magen... igjen, og har fått markkur... igjen. Vetrinæren sier dette er typisk for en gårdskatt, så jeg må vel slutte å mistenke han for bare å ligge og sove i den gamle sofaen på låven nå da. Han fanger vel faktisk mus.

I helga som kommer skal jeg gjøre som kjendisene gjør for tiden, og prøve meg som barnevakt. Marit og Bjørn drar til Oslo, så jeg og Maya skal kose oss på Lundamo. Jeg har sånn halvveis en avtale med mamma og pappa om å kanskje ta en snartur/dagstur til Tjønnhaugen på lørdag da. Håper det blir, for det er så lenge siden jeg har vært der.

søndag 16. januar 2011

Uke 2

Da var en ny uke snart over. Jeg har begynt med lysbehandling på hendene mine, og får nå hele 60 sekunders behandling tre ganger pr uke. Dette betyr at jeg bruker mer tid på å komme meg til og fra behandlingen enn behandlingen faktisk tar, men hjelper det er det verd det. Jeg kommer vel til å få økt opp tiden etterhvert, siden jeg startet i forrige uke med bare 20 sekunders behandling. Jeg er også så heldig at jeg ikke behøver henvisning fra fastlegen for å få time på hud poliklinikken det kommende året :) er bare å dukke opp når hendene mine sprekker, og eksemen er på sitt værste.

På jobb har vi vært en gruppe på tre som har lagd en ny turnus som skal legges frem i morgen. Det har vært utrolig mye jobb med denne turnusen, og vi håper de fleste vil være fornøyd med den. Noen er vel alltid misfornøyd, og småting kommer vel uansett til å bli kommentert, men jeg håper folk ser hvor mye vi har jobbet med den, og at alle skjønner at når man jobber turnus så må man ha en del ubekvemme vakter også. Men vi kan med hånden på hjerte si at vi i allefall ikke har fordelt vakter til fordel for oss selv. De samme reglene gjelder for alle :)

Jeg har en uke igjen å være 50% sykmeldt, og jeg tviler på om jeg bestiller meg noe ny legetime neste uke. Det skal bli godt å være tilbake på jobb for fult, og jeg håper det ikke blir så kaldt som det er meldt. Jeg tror kulden er værre for eksemen min enn håndvasken på jobb er.

Storm har hatt telepatisk kontakt med katteprateren, og hun har forklart han hvorfor han ikke skal klore på møblene. Han har vistnok dårlig samvittighet for dette, men gjør det i hovedsak for å terge, og for å få oppmerksomhet. Han ønsker seg vistnok en kattevenn, og flere leker... I første omgang har jeg sagt til dama at det ikke er mulig å skaffe han en venn, men vi får se om noen år. Jeg skal ikke legge sjul på at drømmen min om en liten britisk korthårskatt fortsatt er tilstede. Jeg kunne godt tenkt meg å hatt et lite oppdrett av britter, men det blir når jeg blir stor og får et hus jeg kan ha oppdrettet mitt i. Dette er jo ikke noe man tjener store penger på, så om det skal realiseres, så blir det max et kull i året, om folk er intressert i å kjøpe. Jeg har også fått litt lyst på en siameser, men de krever en god del av eierene sine (eller skal jeg si slavene sine), og det er ikke noe god kombinasjon med turnusarbeid. Uansett er dette bare drømmer på nåværende tidspunkt, så tilbake til Storm så har han faktisk blitt utrolig mye bedre på å ikke klore på møbler. Jeg hadde vel egentlig ikke trodd det skulle fungere, så vi får se fremover om han bare er inne i en rolig periode, eller om han faktisk har funnet ut at han skal slutte. Nå som det er såppas "varmt" (rundt 0 grader) så er han ganske mye ute også, og da har han vel nok å klore på der tenker jeg...

Anne, dama som var hos Nils og renset hus forrige helg, har sendt meg noen engler. I den forbindelse har jeg skrevet ned tre personlige ønsker disse englene skal hjelpe meg med. I tillegg har jeg funnet tre personer som ønsker å ta imot disse englene når jeg har hatt de her i fem dager. Så skal disse personene ønske seg noe som englene kan hjelpe de med. Så nå tennes det lys hver dag for englene. Englene har vistnok sett filmen "pay it forward" som inspirerte de til å ønske å hjelpe mennesker rundt om i verden, og derfor kommer de på besøk. Vi får se om det er noe i det. Jeg har i allefall fulgt instruksjonene jeg fikk, slik at jeg har best mulig grunnlag for å få oppfylt ønskene mine. De skal være her frem til onsdag kveld kl 22.30. Da drar de videre på sin ferd til mine venner som ønsker de velkommen :)

lørdag 8. januar 2011

Åndenes makt?

Nå har vel ikke åndene på Rakbjørg så innmari stor makt, men kanskje de har hatt det. I allefall har vi hatt besøk av en klarsynt her i dag, og henne kan dere lese mer om her Anne het damen, og var veldig pratsom og hyggelig.

Det første hun gjorde var å gi beskjed om at hun ønsket å ut i låven først. Hun gikk rett bort i den delen hvor vi har følt ting mest ekkelt. Her hørte/så hun en god del. Det hun fikk opp (som de så fint sier på åndenes makt på TV) var tortur. I og med at "torturrommet" lå i tilknytning til stallen, så ble lydene fra hestene brukt til å overskygge ropene fra ofrene, som ble bl.a pisket med hestepiskene. Hun mente at det ikke var de som bodde her som torturerte, men at dette kom fra rundt år 42-43, og hadde med krigen å gjøre. Folk gjemte seg i skogene rundt gården, og tyskerne brukte da låven til tortur. Hun kunne også se at 3 av de torturerte hadde dødd. I tillegg snakket hun om Reichskommissar, uten at hun greide å plassere han.

I vedbua hørte hun barnelatter. Hun mente dette kunne være en ung ungdom / tenåring. Hun mente dette var fra før krigen, og fikk opp året 1925.

Inne i huset merket hun nærværet av en mann og ei dame som hun antok var gift. De to var staselig kledd, damen hadde krage rundt hals og håndledd av nupereller. Hun hadde også tilknytning til håndarbeid, enten hun solgte eller drev med dette selv. Her kom hun med årstallene 1850 og 1880. Hun snakket om at dette paret hadde en del penger, og det var kona som var hjernen bak disse to, altså den som fikk økonomien til å gå rundt, og var den som kom med nye ideer til å tjene penger. Mannen var den som lagde mest bråk nede i sokkelen. Han var irritert på at det er så mye elektrisitet som står på, dette er vist sløsing, og han likte heller ikke bråk, så da passer det vel bra at ungene har TV-rom med pc'er og playstation der nede da... eller ikke. Her nede snakket også Anne om at hun fikk frem navnet Renate, uten at vi greide å finne ut hvem det kom fra. Ut i fra bilder, greide hun å finne ut at paret i huset var Ingebrigt (som jeg trodde "bodde" i vedbua) og kona hans, Berit.
Anne lagde en lyssøyle som hun sendte de avgårde med, og hvisket ut denne søylen etterpå, så nå gjennstår det å se om det blir noe roligere fremover :) Mens hun jobbet med denne søylen, ble jeg utrolig svimmel, så noe skjedde. Det gikk over med en gang hun var ferdig, men har kommet og gått litt etterpå. Det som var i låven ble "kostet ut" og sendt med elva nedover, så om et par-tre uker er nok låven helt som ny, og kan bli ryddet utav :)


tirsdag 4. januar 2011

Nytt år, nye muligheter.

Da var jammen jula gjort unna for denne gang også... Juletreet er hugd opp og kassert på mest mulig human måte (altså slik at vi får minst mulig barnåler i føttene når vi går) og nissene er på plass i kassene sine, klar for en ny sommer. Hverdagen er tilbake, og det er noen spennede greier på gang her. Jeg har jo mange ganger snakket om spøkelsene jeg ser på gården til Nils. På verandaen står det en mann. Han har en brunspraglet dress med bukse, vest og jakke på seg. Ikke noe slips eller noe, og på hodet har han en sixpence. Han er en eldre, gråhåret mann, og har bart som går i en bue fra nesen og ned mot leppa, og som er ganske rett avklipt i underkant. Nils hadde et hefte fra et slektsstevne som har vært på gården, og der så jeg bilde av mannen. Halvor heter han, og har bodd på gården. Han døde i 1936. I tillegg er det noen som går med tunge støvler over vedsjulet, og Nils mener det er Halvors far, Ingebrigt der. Nils har sett han, og hans beskrivelse passer godt på Ingebrigt. I forrommet til stallen er det så utrolig ekkelt å være, så jeg har aldri gått inn der. Jeg har gått over, og vært i rommene ved siden av, men man kjenner omtrent hvordan kulden stråler, og nakkehårene reiser seg. Uansett så har Nils fått telefon nr til ei dame som kan snakke med og se disse "spøkelsene", og han skal ringe henne og be henne komme for å se. Vi er spesielt spent på forrommet, for der er det sinnsykt ekkelt. Jeg rekner med det kommer en rapport fra damens besøk på gården her inne. I tillegg er jeg spent på om hun ser om jeg har noen som følger meg. Jeg har sett morfar her og der, og jeg tror han følger meg og passer på meg, så kanskje hun damen her ser han... Dersom han er her når hun kommer da, siden han kun er innom på besøk av og til.

Vi har også slitt litt med Storm i det siste. Han klorer opp møbler og er litt bølle. Nå har jeg snakket med ei dame som jobber med å kommunisere med dyr, og hun prater med Storm i dag. Hun skal hjelpe meg å avvenne han med denne uvanen han har med å klore opp møbler. Hun fikk bilde, navn og alder på Storm i går, og har så denne samtalen i dag. Jeg fikk en mail fra henne i går, med komplimenter for hvor fin han er, og det skal han ha. Han er ei nydelig katt, så vi håper han kan greie å slutte med å ha ut klørne i tide og utide.

Ellers har jeg vært 50% sykmeldt frem til søndag, og skal tilbake til legen i morgen for å vurdere om jeg skal fortsette å være sykmeldt delvis eller ikke. Jeg har fått time til lysbehandling av eksemen min, og håper det hjelper.

I morgen har jeg fri, og er det kaldt (under -15) skal jeg kjøre ned til Gaula og ta en del bilder av de kjempenydelige trærne som er frosne :)