Vinter

Nå er vi liksom litt "midt i" vinteren. Jeg syns februar kan være en veldig tung mnd, for det virker så uendelig lenge til våren kommer. Ikke at jeg ikke liker vinteren, for det gjør jeg, men når jul og nyttårsfeiring er over så sitter vi på en måte igjen med alt som er kaldt og mørkt. Og jeg begynner å vente på at snøen skal smelte, på at grusveiene skal bli våte og gi etter når man går på de, og på at hestehoven skal dukke opp i veikanten. Men jeg må nok vente en stund enda. Det er i allefall to mnd til jeg kan si at NÅ begynner det å ligne på vår.

Dessuten er påska sen også i år da. Den er ikke før i slutten av april, så det spørs om det blir noe særlig føre på hytta da...

Men for å snakke litt om nåtiden da, så var jeg med en haug kjekke folk på Palermo på fredag. Marte og Asle flytter nemlig til Australia i løpet av uka, og de hadde bestilt bord, og samlet venner for å få sett alle før de drar :) Kjempekoselig var det, og selv om jeg og Marte kanskje ikke har hatt så innmari mye kontakt siste året, så kommer jeg til å savne henne. Men vi kommer til å ha kontakt da, og Marte kommer sikkert til å oppleve utrolig mye.

Ellers er jeg tilbake i full jobb etter sykmeldingsperioden. Det er godt å være tilbake, men mye å henge fingrene i. Men jeg liker at det skjer ting. Bedre det enn å ikke ha nok å gjøre.

I morgen (mandag) skal jeg kjøre Nilsemann til Værnes. Han er så bortskjemt at han kan dra til Tyrkia midt på vinteren. Vi andre må være hjemme og tjene til livets opphold, og betale regningene våre... Nå skal jeg ikke klage da, som fikk en gratistur til Spania i høst, men det hadde ikke vært meg imot å blitt med til Tyrkia nå.

Ellers går dagene som før. Storm har hatt mark i magen... igjen, og har fått markkur... igjen. Vetrinæren sier dette er typisk for en gårdskatt, så jeg må vel slutte å mistenke han for bare å ligge og sove i den gamle sofaen på låven nå da. Han fanger vel faktisk mus.

I helga som kommer skal jeg gjøre som kjendisene gjør for tiden, og prøve meg som barnevakt. Marit og Bjørn drar til Oslo, så jeg og Maya skal kose oss på Lundamo. Jeg har sånn halvveis en avtale med mamma og pappa om å kanskje ta en snartur/dagstur til Tjønnhaugen på lørdag da. Håper det blir, for det er så lenge siden jeg har vært der.

Uke 2

Da var en ny uke snart over. Jeg har begynt med lysbehandling på hendene mine, og får nå hele 60 sekunders behandling tre ganger pr uke. Dette betyr at jeg bruker mer tid på å komme meg til og fra behandlingen enn behandlingen faktisk tar, men hjelper det er det verd det. Jeg kommer vel til å få økt opp tiden etterhvert, siden jeg startet i forrige uke med bare 20 sekunders behandling. Jeg er også så heldig at jeg ikke behøver henvisning fra fastlegen for å få time på hud poliklinikken det kommende året :) er bare å dukke opp når hendene mine sprekker, og eksemen er på sitt værste.

På jobb har vi vært en gruppe på tre som har lagd en ny turnus som skal legges frem i morgen. Det har vært utrolig mye jobb med denne turnusen, og vi håper de fleste vil være fornøyd med den. Noen er vel alltid misfornøyd, og småting kommer vel uansett til å bli kommentert, men jeg håper folk ser hvor mye vi har jobbet med den, og at alle skjønner at når man jobber turnus så må man ha en del ubekvemme vakter også. Men vi kan med hånden på hjerte si at vi i allefall ikke har fordelt vakter til fordel for oss selv. De samme reglene gjelder for alle :)

Jeg har en uke igjen å være 50% sykmeldt, og jeg tviler på om jeg bestiller meg noe ny legetime neste uke. Det skal bli godt å være tilbake på jobb for fult, og jeg håper det ikke blir så kaldt som det er meldt. Jeg tror kulden er værre for eksemen min enn håndvasken på jobb er.

Storm har hatt telepatisk kontakt med katteprateren, og hun har forklart han hvorfor han ikke skal klore på møblene. Han har vistnok dårlig samvittighet for dette, men gjør det i hovedsak for å terge, og for å få oppmerksomhet. Han ønsker seg vistnok en kattevenn, og flere leker... I første omgang har jeg sagt til dama at det ikke er mulig å skaffe han en venn, men vi får se om noen år. Jeg skal ikke legge sjul på at drømmen min om en liten britisk korthårskatt fortsatt er tilstede. Jeg kunne godt tenkt meg å hatt et lite oppdrett av britter, men det blir når jeg blir stor og får et hus jeg kan ha oppdrettet mitt i. Dette er jo ikke noe man tjener store penger på, så om det skal realiseres, så blir det max et kull i året, om folk er intressert i å kjøpe. Jeg har også fått litt lyst på en siameser, men de krever en god del av eierene sine (eller skal jeg si slavene sine), og det er ikke noe god kombinasjon med turnusarbeid. Uansett er dette bare drømmer på nåværende tidspunkt, så tilbake til Storm så har han faktisk blitt utrolig mye bedre på å ikke klore på møbler. Jeg hadde vel egentlig ikke trodd det skulle fungere, så vi får se fremover om han bare er inne i en rolig periode, eller om han faktisk har funnet ut at han skal slutte. Nå som det er såppas "varmt" (rundt 0 grader) så er han ganske mye ute også, og da har han vel nok å klore på der tenker jeg...

Anne, dama som var hos Nils og renset hus forrige helg, har sendt meg noen engler. I den forbindelse har jeg skrevet ned tre personlige ønsker disse englene skal hjelpe meg med. I tillegg har jeg funnet tre personer som ønsker å ta imot disse englene når jeg har hatt de her i fem dager. Så skal disse personene ønske seg noe som englene kan hjelpe de med. Så nå tennes det lys hver dag for englene. Englene har vistnok sett filmen "pay it forward" som inspirerte de til å ønske å hjelpe mennesker rundt om i verden, og derfor kommer de på besøk. Vi får se om det er noe i det. Jeg har i allefall fulgt instruksjonene jeg fikk, slik at jeg har best mulig grunnlag for å få oppfylt ønskene mine. De skal være her frem til onsdag kveld kl 22.30. Da drar de videre på sin ferd til mine venner som ønsker de velkommen :)

Åndenes makt?

Nå har vel ikke åndene på Rakbjørg så innmari stor makt, men kanskje de har hatt det. I allefall har vi hatt besøk av en klarsynt her i dag, og henne kan dere lese mer om her Anne het damen, og var veldig pratsom og hyggelig.

Det første hun gjorde var å gi beskjed om at hun ønsket å ut i låven først. Hun gikk rett bort i den delen hvor vi har følt ting mest ekkelt. Her hørte/så hun en god del. Det hun fikk opp (som de så fint sier på åndenes makt på TV) var tortur. I og med at "torturrommet" lå i tilknytning til stallen, så ble lydene fra hestene brukt til å overskygge ropene fra ofrene, som ble bl.a pisket med hestepiskene. Hun mente at det ikke var de som bodde her som torturerte, men at dette kom fra rundt år 42-43, og hadde med krigen å gjøre. Folk gjemte seg i skogene rundt gården, og tyskerne brukte da låven til tortur. Hun kunne også se at 3 av de torturerte hadde dødd. I tillegg snakket hun om Reichskommissar, uten at hun greide å plassere han.

I vedbua hørte hun barnelatter. Hun mente dette kunne være en ung ungdom / tenåring. Hun mente dette var fra før krigen, og fikk opp året 1925.

Inne i huset merket hun nærværet av en mann og ei dame som hun antok var gift. De to var staselig kledd, damen hadde krage rundt hals og håndledd av nupereller. Hun hadde også tilknytning til håndarbeid, enten hun solgte eller drev med dette selv. Her kom hun med årstallene 1850 og 1880. Hun snakket om at dette paret hadde en del penger, og det var kona som var hjernen bak disse to, altså den som fikk økonomien til å gå rundt, og var den som kom med nye ideer til å tjene penger. Mannen var den som lagde mest bråk nede i sokkelen. Han var irritert på at det er så mye elektrisitet som står på, dette er vist sløsing, og han likte heller ikke bråk, så da passer det vel bra at ungene har TV-rom med pc'er og playstation der nede da... eller ikke. Her nede snakket også Anne om at hun fikk frem navnet Renate, uten at vi greide å finne ut hvem det kom fra. Ut i fra bilder, greide hun å finne ut at paret i huset var Ingebrigt (som jeg trodde "bodde" i vedbua) og kona hans, Berit.

Anne lagde en lyssøyle som hun sendte de avgårde med, og hvisket ut denne søylen etterpå, så nå gjennstår det å se om det blir noe roligere fremover :) Mens hun jobbet med denne søylen, ble jeg utrolig svimmel, så noe skjedde. Det gikk over med en gang hun var ferdig, men har kommet og gått litt etterpå. Det som var i låven ble "kostet ut" og sendt med elva nedover, så om et par-tre uker er nok låven helt som ny, og kan bli ryddet utav :)

Nytt år, nye muligheter.

Da var jammen jula gjort unna for denne gang også... Juletreet er hugd opp og kassert på mest mulig human måte (altså slik at vi får minst mulig barnåler i føttene når vi går) og nissene er på plass i kassene sine, klar for en ny sommer. Hverdagen er tilbake, og det er noen spennede greier på gang her. Jeg har jo mange ganger snakket om spøkelsene jeg ser på gården til Nils. På verandaen står det en mann. Han har en brunspraglet dress med bukse, vest og jakke på seg. Ikke noe slips eller noe, og på hodet har han en sixpence. Han er en eldre, gråhåret mann, og har bart som går i en bue fra nesen og ned mot leppa, og som er ganske rett avklipt i underkant. Nils hadde et hefte fra et slektsstevne som har vært på gården, og der så jeg bilde av mannen. Halvor heter han, og har bodd på gården. Han døde i 1936. I tillegg er det noen som går med tunge støvler over vedsjulet, og Nils mener det er Halvors far, Ingebrigt der. Nils har sett han, og hans beskrivelse passer godt på Ingebrigt. I forrommet til stallen er det så utrolig ekkelt å være, så jeg har aldri gått inn der. Jeg har gått over, og vært i rommene ved siden av, men man kjenner omtrent hvordan kulden stråler, og nakkehårene reiser seg. Uansett så har Nils fått telefon nr til ei dame som kan snakke med og se disse "spøkelsene", og han skal ringe henne og be henne komme for å se. Vi er spesielt spent på forrommet, for der er det sinnsykt ekkelt. Jeg rekner med det kommer en rapport fra damens besøk på gården her inne. I tillegg er jeg spent på om hun ser om jeg har noen som følger meg. Jeg har sett morfar her og der, og jeg tror han følger meg og passer på meg, så kanskje hun damen her ser han... Dersom han er her når hun kommer da, siden han kun er innom på besøk av og til.

Vi har også slitt litt med Storm i det siste. Han klorer opp møbler og er litt bølle. Nå har jeg snakket med ei dame som jobber med å kommunisere med dyr, og hun prater med Storm i dag. Hun skal hjelpe meg å avvenne han med denne uvanen han har med å klore opp møbler. Hun fikk bilde, navn og alder på Storm i går, og har så denne samtalen i dag. Jeg fikk en mail fra henne i går, med komplimenter for hvor fin han er, og det skal han ha. Han er ei nydelig katt, så vi håper han kan greie å slutte med å ha ut klørne i tide og utide.

Ellers har jeg vært 50% sykmeldt frem til søndag, og skal tilbake til legen i morgen for å vurdere om jeg skal fortsette å være sykmeldt delvis eller ikke. Jeg har fått time til lysbehandling av eksemen min, og håper det hjelper.

I morgen har jeg fri, og er det kaldt (under -15) skal jeg kjøre ned til Gaula og ta en del bilder av de kjempenydelige trærne som er frosne :)