Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.

Da har det skjedd i Norge. Vi har vært utsatt for terror, og vi har fått vår egen 11 september. I Norge vil nok 22 juli for ettertiden stå som en skrekkens dag. Det er vel ikke bare jeg som blogger om terrorhandlingen i Oslo og på Utøya i helga, og som mange andre velger jeg å ikke nevne gjerningsmannen med navn. Han fortjener ikke at bloggen min kommer opp når navnet hans blir googlet.

Alle vet hva som har skjedd. Alle vet at en normann (på min alder) pakket en varebil full av kunsgjødsel og kaustisksoda (eller noe slikt) som han sprengte utenfor regjeringskvartalet. Etterpå dro han til AUFs sommerleir på Utøya og drepte 93 mennesker. Dette var stort sett ungdommer fra 14 år og oppover. Ungdommer svømte fra øya i panikk. Hele helgen har Norge vært i en unntakstillstand. På TV har man vist nyheter døgnet rundt, TV2 har kuttet reklamer, og de fleste har gitt sin sympati, empati og medfølelse på facebook.

"Alle" har en eller annen kjenning som var på Utøya. Selv hadde jeg en tremenning der ute, og ei dame jeg jobbet sammen for ti år siden hadde tre sønner utpå der. Alle kom heldigvis uskadd fra hendelsen. Dette er også grunnen til overskriften for dagens innlegg her. Det er en setning fra Nordahl Griegs dikt "17. mai 1940". Setningen sier så mye.

I dag har det vært Gudstjeneste i Oslo domkirke, hvor vi fikk se flere stasråder med tårer i øynene, vi fik høre en statsminister med sjelvende stemme og både Kongen og AUF-lederen tørket tårer. Sterkt syn, og jeg tror ikke jeg noen gang fult ut kan forstå omfanget av tragedien.

Myraslekta

De to siste ukene av ferien har gått fort. Jeg har ikke gjort spesielt mye, men kost meg med å få sove lenge og jeg har hjulpet Nils med å holde meg hjemme når han hadde rørlegger på besøk. I helga var vi bedd på slektstreff på Myra, gården etter oldeforeldrene mine på Eide. Vi bodde på Skogly camping, og fikk møtt masse "nye" gamle og glemte. Vi hadde "byvandring" på Eide og i området hvor Myra lå. Gården er revet og isteden ligger det nå en idrettshall der, men vi fikk i allefall sett stedene. Huset morfar bygde, men som han og mormor aldri bodde i fikk vi også se. Selve huset er bygd om, pga forfall, men vi fikk i allefall sett det. Spesielt for oss som vet sannheten om huset og historien om hvorfor de aldr i bodde der, noe egentlig bare ble snakket bort da vi var der i helga. Det er jo litt spesielt for oss som er av de fire første barna til Rangvald Eide, siden vi har vokst opp med historiene til mormor. Hun mistet moren sin som niåring, og var vel ganske preget av det gjennom hele livet. Da Rangvald giftet seg med Olga, som var den eneste oldemoren jeg noen gang kjente, fikk de fire barn. Tre av de lever og hadde omvisningen. Vi fikk masse god mat, og gode muligheter til å mingle med slekta mens vi var der. Det jeg savner etterpå nå, er vel helst et anetre bakover. Det lå tre anetrær fremme sammen med en del gamle bilder, og det var Anna Maries (min biologiske oldemor) Det var olefar Rangvalds, og det var Olgas (min steoldemor). Barbro, mammas søskenbarn hadde fylt ut dette, og da fylt ut Rangvald og Olgas. Jeg forstår hvorfor Anna Maries ikke var fylt inn, da hun ikke var Barbros bestemor, men jeg er jo mest intressert i det anetreet jeg selv stammer fra. Jeg vil tro det er mulig å forske litt for å få fylt ut selv.

Søndag da vi skulle dra hjem kjørte vi via Vevang. Maya fikk plukket markblomster og lagt ned på gravstedene til Iver og Marit (morfars foreldre) og vi kjørte innom Stølen. Der har det kommet en liten Ive til verden. Det er kjempegøy at de har valgt å kalle opp det siste tilskuddet i familien etter Iverise, som har gitt gården navnet "Risestølen". Marit og Bjørn fikk prøvd seg som cowboy/girl, før vi kjørte Atlanterhavsveien hjem. Vi hadde en liten rastepause på Averøya hvor vi fikk se et av anleggene Bjørn har vært ute og startet opp (eller jobbet på, jeg fikk desverre ikke med meg hele historien), og vi spiste middag på Aspøya. Vi tok oss ikke tid til å innom alle kjente og kjære der, siden det begynte å bli sent på dagen, og vi var slitne etter ei fullstappet helg.

Nå er ferien over, og i dag hadde jeg første dag på jobb. Slitsomt, men godt å begynne på også.

hjemme :)

Da har vi kommet oss hjem. Utrolig merkelig å fly mot midnatssola om natta. Kjempefine farger. Det var jo så mørkt da vi dro fra Bulgaria. Jeg sov et par timer på flyet, så turen hjem gikk relativt radig. Hjulene på flyet tok nedi bakken på Værnes kl 02.30, og 02.55 var vi ute av terminalen etter å ha raidet tax-freeshoppen :) Litt godis må man ha med seg hjem.

I dag steker solen her i Trøndelag også, så jeg håper vi får litt finvær etter å ha vært ganske uheldige med været i Bulgaria. Masse inntrykk man sitter igjen med, og dette var nok første og eneste gangen jeg har vært i Bulgaria. Helt OK land, men ikke noe om å gjøre å dra tilbake.

Leirgauk-kameratane

Da var vi kommet til siste dag i Sunny Beach. Etter en uke med regn, saa kom selvfoelgelig solen i dag.

Dag to i Istanbul var vi paa baattur i Bosphouros-stredet, og for litt mellom asia og Europa i buss. Kjempestas aa se sultanens sommerpalass, og verdens stoerste marked.

I gaar var vi mest rundt i Sunny Beach. Shoppet litt, og var paa 5D-kino. Det er da vanlig 3D i tillegg til at setene roerer seg, og det blaaser luft, kommer lukt, dusj og vind i ansiktet. Kjempegoey, saa om vi har noen leva vi ikke har faatt brukt opp foer bussen kommer i dag, saa blir det nok en tur til paa kino.

Ellers har vi funnet oss en stamresturant, Jupiter steakhous, som har skikkelig gode grillspyd. Her er det en duo som staar for underholdningen, og de er store fans av lyden av leirgauk. De spiller alt fra Elvis, og Garth Brooks, til gode gamle klassiske ballader. Alt akkompagnert av leirgauk og synth. Helt fantastisk!

Vi maatte ut av rommet kl 12 i dag, og blir ikke hentet foer naermere 21, saa vi driver mest og diller rundt for aa faa tiden til aa gaa. Vi har vaert ved bassenget, men siden vi ikke faar dusjet foer vi drar hjem er det ikke saa kult med det iskalde klorvannet paa kroppen heller. Det er mange timer med klor paa huden foer vi er hjemme. Koser oss med en oel og (forhaapentligvis) en runde til paa kino foer bussen kommer...

Det er noe med at borte er bra, men hjemme tross alt best, saa det blir nok godt aa komme hjem ogsaa...

İts İstanbul, not Constantınopel...

Da sıtter vi plutelig paa en internettkafe i İstanbul. Vi tok bussen kl 06 i dag tıdlıg, og etter12 tımer er hodene fulle av ıntrykk. Det hele startet som det ofte gjoer paa organiserte bussturer, med at man blır plukket opp et sted ı naerheten av hotellet (om i-ene er litt merkelıge saa har det sin forklaring i at tastaturet i Tyrkia er annerledes enn det jeg er vant med) Bussturen fra Burgas til grensa var preget av mange svınger og lappete asfalt, noe som foerte tıl at jeg foeltemeg passe groenn i trynet. Vi stoppet og kjoepte visum og gıkk paa do, noe som alltid er en opplevelse naar doen bestaar av et hull i gulvet...

Fra grensa og inn tşil İstanbul var egentıg turen begivenhetsloes. İ İstanbul fıkk vı foerst lunsj, bestaaende av köfter, lıtt kyllıng og chips. Helt greit, men ikke saa mye mat, saa vi ble fort sultne igjen. Guıden tok ossmed tıl oldtıdens hippodrome, en veddeloepsarena for hester med vogn. Videre gıkk turen til den utrolıg vakre blaa moske. Her var vi inne og saa oss om. Guiden viste veldig mye om gammel historie fra Istanbul. Jeg var litt skuffet over at det ikke var inkludert en tur ınnom Hagia Sofıa, da det var den tıngen jeg hadde gledd meg mest til aa se her. Da den guidede turen var ferdig, og vi var blitt vist hotellet, var klokken allerede over seks, og Hagia Sofia stengt. İ morgen har vi program fra kl 08 og til bussen gaar tilbake til Sunny Beach, saa jeg faar nok ikke sett Hagia Sofia denne gang.

İ morgen er det som sagt fullt kjoer. Foerst skal vi paa baattur over Bosphoros-stredet, som deler İstanbull i to. og sm ogsaa er skıllet mellom Euroa og Asia. Deretter skal vı ınn ı Sultanens palass, foer det blir en tur paa et beroemt kryddermarkedet (begge de to sıste ligger i Asıa) og dagen iİstanbul avsluttes med lunsj ı termınalen for Orientekspressen foer vı drar tilbake.

Det blir tatt en del bılder ogsaa, men de kan jeg ikke lege inn fra ınternetkafeer, og min PC har tatt natten, saa Jeg haaper İan er arbeıdsledıg :p