Vinter

Nå er vi liksom litt "midt i" vinteren. Jeg syns februar kan være en veldig tung mnd, for det virker så uendelig lenge til våren kommer. Ikke at jeg ikke liker vinteren, for det gjør jeg, men når jul og nyttårsfeiring er over så sitter vi på en måte igjen med alt som er kaldt og mørkt. Og jeg begynner å vente på at snøen skal smelte, på at grusveiene skal bli våte og gi etter når man går på de, og på at hestehoven skal dukke opp i veikanten. Men jeg må nok vente en stund enda. Det er i allefall to mnd til jeg kan si at NÅ begynner det å ligne på vår.

Dessuten er påska sen også i år da. Den er ikke før i slutten av april, så det spørs om det blir noe særlig føre på hytta da...

Men for å snakke litt om nåtiden da, så var jeg med en haug kjekke folk på Palermo på fredag. Marte og Asle flytter nemlig til Australia i løpet av uka, og de hadde bestilt bord, og samlet venner for å få sett alle før de drar :) Kjempekoselig var det, og selv om jeg og Marte kanskje ikke har hatt så innmari mye kontakt siste året, så kommer jeg til å savne henne. Men vi kommer til å ha kontakt da, og Marte kommer sikkert til å oppleve utrolig mye.

Ellers er jeg tilbake i full jobb etter sykmeldingsperioden. Det er godt å være tilbake, men mye å henge fingrene i. Men jeg liker at det skjer ting. Bedre det enn å ikke ha nok å gjøre.

I morgen (mandag) skal jeg kjøre Nilsemann til Værnes. Han er så bortskjemt at han kan dra til Tyrkia midt på vinteren. Vi andre må være hjemme og tjene til livets opphold, og betale regningene våre... Nå skal jeg ikke klage da, som fikk en gratistur til Spania i høst, men det hadde ikke vært meg imot å blitt med til Tyrkia nå.

Ellers går dagene som før. Storm har hatt mark i magen... igjen, og har fått markkur... igjen. Vetrinæren sier dette er typisk for en gårdskatt, så jeg må vel slutte å mistenke han for bare å ligge og sove i den gamle sofaen på låven nå da. Han fanger vel faktisk mus.

I helga som kommer skal jeg gjøre som kjendisene gjør for tiden, og prøve meg som barnevakt. Marit og Bjørn drar til Oslo, så jeg og Maya skal kose oss på Lundamo. Jeg har sånn halvveis en avtale med mamma og pappa om å kanskje ta en snartur/dagstur til Tjønnhaugen på lørdag da. Håper det blir, for det er så lenge siden jeg har vært der.

Uke 2

Da var en ny uke snart over. Jeg har begynt med lysbehandling på hendene mine, og får nå hele 60 sekunders behandling tre ganger pr uke. Dette betyr at jeg bruker mer tid på å komme meg til og fra behandlingen enn behandlingen faktisk tar, men hjelper det er det verd det. Jeg kommer vel til å få økt opp tiden etterhvert, siden jeg startet i forrige uke med bare 20 sekunders behandling. Jeg er også så heldig at jeg ikke behøver henvisning fra fastlegen for å få time på hud poliklinikken det kommende året :) er bare å dukke opp når hendene mine sprekker, og eksemen er på sitt værste.

På jobb har vi vært en gruppe på tre som har lagd en ny turnus som skal legges frem i morgen. Det har vært utrolig mye jobb med denne turnusen, og vi håper de fleste vil være fornøyd med den. Noen er vel alltid misfornøyd, og småting kommer vel uansett til å bli kommentert, men jeg håper folk ser hvor mye vi har jobbet med den, og at alle skjønner at når man jobber turnus så må man ha en del ubekvemme vakter også. Men vi kan med hånden på hjerte si at vi i allefall ikke har fordelt vakter til fordel for oss selv. De samme reglene gjelder for alle :)

Jeg har en uke igjen å være 50% sykmeldt, og jeg tviler på om jeg bestiller meg noe ny legetime neste uke. Det skal bli godt å være tilbake på jobb for fult, og jeg håper det ikke blir så kaldt som det er meldt. Jeg tror kulden er værre for eksemen min enn håndvasken på jobb er.

Storm har hatt telepatisk kontakt med katteprateren, og hun har forklart han hvorfor han ikke skal klore på møblene. Han har vistnok dårlig samvittighet for dette, men gjør det i hovedsak for å terge, og for å få oppmerksomhet. Han ønsker seg vistnok en kattevenn, og flere leker... I første omgang har jeg sagt til dama at det ikke er mulig å skaffe han en venn, men vi får se om noen år. Jeg skal ikke legge sjul på at drømmen min om en liten britisk korthårskatt fortsatt er tilstede. Jeg kunne godt tenkt meg å hatt et lite oppdrett av britter, men det blir når jeg blir stor og får et hus jeg kan ha oppdrettet mitt i. Dette er jo ikke noe man tjener store penger på, så om det skal realiseres, så blir det max et kull i året, om folk er intressert i å kjøpe. Jeg har også fått litt lyst på en siameser, men de krever en god del av eierene sine (eller skal jeg si slavene sine), og det er ikke noe god kombinasjon med turnusarbeid. Uansett er dette bare drømmer på nåværende tidspunkt, så tilbake til Storm så har han faktisk blitt utrolig mye bedre på å ikke klore på møbler. Jeg hadde vel egentlig ikke trodd det skulle fungere, så vi får se fremover om han bare er inne i en rolig periode, eller om han faktisk har funnet ut at han skal slutte. Nå som det er såppas "varmt" (rundt 0 grader) så er han ganske mye ute også, og da har han vel nok å klore på der tenker jeg...

Anne, dama som var hos Nils og renset hus forrige helg, har sendt meg noen engler. I den forbindelse har jeg skrevet ned tre personlige ønsker disse englene skal hjelpe meg med. I tillegg har jeg funnet tre personer som ønsker å ta imot disse englene når jeg har hatt de her i fem dager. Så skal disse personene ønske seg noe som englene kan hjelpe de med. Så nå tennes det lys hver dag for englene. Englene har vistnok sett filmen "pay it forward" som inspirerte de til å ønske å hjelpe mennesker rundt om i verden, og derfor kommer de på besøk. Vi får se om det er noe i det. Jeg har i allefall fulgt instruksjonene jeg fikk, slik at jeg har best mulig grunnlag for å få oppfylt ønskene mine. De skal være her frem til onsdag kveld kl 22.30. Da drar de videre på sin ferd til mine venner som ønsker de velkommen :)

Åndenes makt?

Nå har vel ikke åndene på Rakbjørg så innmari stor makt, men kanskje de har hatt det. I allefall har vi hatt besøk av en klarsynt her i dag, og henne kan dere lese mer om her Anne het damen, og var veldig pratsom og hyggelig.

Det første hun gjorde var å gi beskjed om at hun ønsket å ut i låven først. Hun gikk rett bort i den delen hvor vi har følt ting mest ekkelt. Her hørte/så hun en god del. Det hun fikk opp (som de så fint sier på åndenes makt på TV) var tortur. I og med at "torturrommet" lå i tilknytning til stallen, så ble lydene fra hestene brukt til å overskygge ropene fra ofrene, som ble bl.a pisket med hestepiskene. Hun mente at det ikke var de som bodde her som torturerte, men at dette kom fra rundt år 42-43, og hadde med krigen å gjøre. Folk gjemte seg i skogene rundt gården, og tyskerne brukte da låven til tortur. Hun kunne også se at 3 av de torturerte hadde dødd. I tillegg snakket hun om Reichskommissar, uten at hun greide å plassere han.

I vedbua hørte hun barnelatter. Hun mente dette kunne være en ung ungdom / tenåring. Hun mente dette var fra før krigen, og fikk opp året 1925.

Inne i huset merket hun nærværet av en mann og ei dame som hun antok var gift. De to var staselig kledd, damen hadde krage rundt hals og håndledd av nupereller. Hun hadde også tilknytning til håndarbeid, enten hun solgte eller drev med dette selv. Her kom hun med årstallene 1850 og 1880. Hun snakket om at dette paret hadde en del penger, og det var kona som var hjernen bak disse to, altså den som fikk økonomien til å gå rundt, og var den som kom med nye ideer til å tjene penger. Mannen var den som lagde mest bråk nede i sokkelen. Han var irritert på at det er så mye elektrisitet som står på, dette er vist sløsing, og han likte heller ikke bråk, så da passer det vel bra at ungene har TV-rom med pc'er og playstation der nede da... eller ikke. Her nede snakket også Anne om at hun fikk frem navnet Renate, uten at vi greide å finne ut hvem det kom fra. Ut i fra bilder, greide hun å finne ut at paret i huset var Ingebrigt (som jeg trodde "bodde" i vedbua) og kona hans, Berit.

Anne lagde en lyssøyle som hun sendte de avgårde med, og hvisket ut denne søylen etterpå, så nå gjennstår det å se om det blir noe roligere fremover :) Mens hun jobbet med denne søylen, ble jeg utrolig svimmel, så noe skjedde. Det gikk over med en gang hun var ferdig, men har kommet og gått litt etterpå. Det som var i låven ble "kostet ut" og sendt med elva nedover, så om et par-tre uker er nok låven helt som ny, og kan bli ryddet utav :)

Nytt år, nye muligheter.

Da var jammen jula gjort unna for denne gang også... Juletreet er hugd opp og kassert på mest mulig human måte (altså slik at vi får minst mulig barnåler i føttene når vi går) og nissene er på plass i kassene sine, klar for en ny sommer. Hverdagen er tilbake, og det er noen spennede greier på gang her. Jeg har jo mange ganger snakket om spøkelsene jeg ser på gården til Nils. På verandaen står det en mann. Han har en brunspraglet dress med bukse, vest og jakke på seg. Ikke noe slips eller noe, og på hodet har han en sixpence. Han er en eldre, gråhåret mann, og har bart som går i en bue fra nesen og ned mot leppa, og som er ganske rett avklipt i underkant. Nils hadde et hefte fra et slektsstevne som har vært på gården, og der så jeg bilde av mannen. Halvor heter han, og har bodd på gården. Han døde i 1936. I tillegg er det noen som går med tunge støvler over vedsjulet, og Nils mener det er Halvors far, Ingebrigt der. Nils har sett han, og hans beskrivelse passer godt på Ingebrigt. I forrommet til stallen er det så utrolig ekkelt å være, så jeg har aldri gått inn der. Jeg har gått over, og vært i rommene ved siden av, men man kjenner omtrent hvordan kulden stråler, og nakkehårene reiser seg. Uansett så har Nils fått telefon nr til ei dame som kan snakke med og se disse "spøkelsene", og han skal ringe henne og be henne komme for å se. Vi er spesielt spent på forrommet, for der er det sinnsykt ekkelt. Jeg rekner med det kommer en rapport fra damens besøk på gården her inne. I tillegg er jeg spent på om hun ser om jeg har noen som følger meg. Jeg har sett morfar her og der, og jeg tror han følger meg og passer på meg, så kanskje hun damen her ser han... Dersom han er her når hun kommer da, siden han kun er innom på besøk av og til.

Vi har også slitt litt med Storm i det siste. Han klorer opp møbler og er litt bølle. Nå har jeg snakket med ei dame som jobber med å kommunisere med dyr, og hun prater med Storm i dag. Hun skal hjelpe meg å avvenne han med denne uvanen han har med å klore opp møbler. Hun fikk bilde, navn og alder på Storm i går, og har så denne samtalen i dag. Jeg fikk en mail fra henne i går, med komplimenter for hvor fin han er, og det skal han ha. Han er ei nydelig katt, så vi håper han kan greie å slutte med å ha ut klørne i tide og utide.

Ellers har jeg vært 50% sykmeldt frem til søndag, og skal tilbake til legen i morgen for å vurdere om jeg skal fortsette å være sykmeldt delvis eller ikke. Jeg har fått time til lysbehandling av eksemen min, og håper det hjelper.

I morgen har jeg fri, og er det kaldt (under -15) skal jeg kjøre ned til Gaula og ta en del bilder av de kjempenydelige trærne som er frosne :)

Romjul

Da var julaften, og de første juledagene over. Jeg har vært på romjulssalg og kjøpt den kjolen jeg hadde lyst på til jul, men som jeg ikke hadde råd til. Nå var den til 50% avslag, og jeg kjøpte den. Mangler nå bare en bolero, så har jeg antrekk klart til et evt julebord eller neste jul, alt ettersom.

Ellers har jula vært ganske begivenhetsløs. Julaften var kjempekoselig. Jeg gjorde alt jeg skal gjøre på julaften, siden jeg hadde fri. Spiste en koselig frokost, så "tre nøtter til Askepot" og "Reisen til julestjernen". I tillegg til at jeg fikk servert nydelg ribbe av Marit, spiste sammen med familien. Jeg spiste for mange polkagriser, akkurat som tradisjon sier jeg skal gjøre, og vi fikk alle mange fine gaver. Maya doblet samlingen sin av "petshopper" (noen merkelige plastdyr med alt for store hoder) og jeg fikk ikke mindre en to nye objektiver til speilreflekskameraet mitt. Første juledag var vi samlet til mamma og pappa og der fikk vi servert kjøtt i mørket. Nydelig som vanlig :)

Nå er vi midt i romjula, og kanskje skulle man vært fire år nå. Jeg har egentlig ikke noe følelse av jul slik det er nå, men i morgen skal vi på juletrefest på teatret. Og er man på teatret, får man også med seg en forestilling. Årets er "Virginias brev". Jeg har sett det før, som en oppladning til jula, men det var et hyggelig stykke, så vi ser det gjerne en gang til. Nils, barna, Marit, Bjørn og Maya blir også med, og siden pappa allerede er på jobb, så blir han vel representert. Før vi skal på juletrefest skal jeg og Marit (og kanskje Maya) på shopping. Jeg trenger nye støvletter. Jeg har et par jeg kjøpte i England for fem år siden, men de begynner å bli utdaterte og slitte. I tillegg har jeg funnet et par topper på en butikk på Melhus, så jeg håper på å dra med meg Marit dit i tillegg så jeg får en privat mote-konsultasjon :)

Ellers er det meldt tonnevis med snø til nyttårshelga. Det skal vistnok begynne i morgen, og det skal komme MYE. Det blir spennende å se om den spådommen slår til.

Når det kommer til nyttårsaften skal jeg jobbe senvakt i år også. Jeg er fortsatt 50% sykmeldt, og målet var å unngå senvakter nå i starten, men den ene skal jeg da klare. Det blir litt ekstra penger, og det er jo alltid kjekt :)

Ønsker de som måtte lese dette en fortsatt god jul, og et godt nyttår :) Satser på flere blogginlegg om mitt mer og mindre innholdsrike liv til neste år :p

nå har vi vaska gulvet...

Ikke at jeg har fulgt det som det synges om i den sangen. Nei da, gulvet er ikke vasket. Jeg har ikke bært stort med ved (har jo ingen ovn) ikke er det lov med fuggelband der jeg bor heller, men treet er hugd. Ikke tre til meg. Jeg hadde tre i fjor, men går for en sånn "annenhvert år" tradisjon når det kommer til juletreet. Men naboen min, Jarle, han har kjøpt seg juletre. Han kjøpte det på torget i Trondheim, og det er hugd i Åsen i Nord-Trøndelag. Han har kjøpt tre av samme mann siden 1979, så han vet at mannen er til å stole på når det kommer til trær. Det er jammen godt å vite alt om naboen...

Men tilbake til min egen juletrehugst da... Jeg, Marit, Bjørn, Maya, pappa og Kristoffer (med kompis) dro oppi skogen til Nilsemannen for å se om vi fant noen brukbare trær. Og det gjorde vi :) Jeg tror alle var fornøyd med dagens fangst. Og det er i tillegg en hyggelig tradisjon å kunne hugge selv :) Kristoffer tjente seg i tillegg noen kroner. Som kommende bonde må man jo lære å tjene litt på eiendommen sin :p

Ellers begynner det virkelig å merkes at sola snart skal snu (eller det er vel strengt tatt jorda som snur). Det er mørkt-mørkt-mørkt. Litt lys midt på dagen, men på fredag da jeg dro fra jobb kl 15.30 var det allerede blitt "blåtime".

Så er det vel verd å nevne her inne at forskningsprosjektet jeg har vært på er over. Nå har jeg gått fra "veldig dårlig" til "gjennomsnitt" på kondis. Kroppsfettprosent har gått ned, oksygenopptak har gått opp, midja er 5 cm smalere, og jeg forbrenner mer kroppsfett i hvilemodus enn jeg gjorde da prosjektet startet. Godt å kjenne forandringene, godt å se forandringer på papirene, og nå må jeg bare bli flink og trene på egenhånd, så ikke kondisen går tilbake til veldig dårlig. Godt vi har trimrom på jobb :)

Jeg har begynt på jobb igjen etter sykmeldinga. Fortsatt litt sykmeldt da, 50%, men det er godt å være tilbake. Godt å ha noe å gjøre :)

Dype innlegg?

Skulle virkelig ønsket jeg kunne ha slike dype, tankefulle innlegg i bloggen min, som handler om livets mysterier, og hva som skjuler seg hvor. Men desverre er ikke hjernen min konstruert slik at jeg er i stand til slike dype greier. I det siste har farmor vært litt på krigsstien. Jeg har jo hatt mine diskusjoner med henne og farfar tidligere, og det har til tider gått hett for seg. Synd at det skal være slik, men jeg kan ikke ødlegge meg selv i forsøket på å beholde familiefreden. Da unngår jeg de heller. Siste utspill nå var farmors årlige julelunsj på Høvdingen. Jeg syns ikke de julelunsjene er så innmari trivelige. Det er kjempekoselig å møte igjen Stephanie og Natalie, men vi sitter der og spiser, og prøver å unngå å snakke. Det er i allefall slik det føles. Farmor og farfar spør ofte hvordan jeg har det. Svarer jeg at ting ikke er så bra, så får jeg bare høre at det er bra, og at jeg er ung og sterk. Litt sånn for å unngå å snakke om det som er vanskelig tror jeg.

Snart er det jul, og i år er det 20 år siden tante Karen døde. Jeg syns det er rart å tenke på at jeg har hatt et lengre liv uten henne, enn sammen med henne, for hun var en stor og positiv del av livet vårt før vi mistet henne. I forbindelse med at det er 20 år siden hun døde, er det også 20 år siden hun ble gravlagt. Jeg har hørt rykte om at alle som blir gravlagt får ligge i 20 år før graven blir fjernet om den som står som ansvarlig ikke betaler. Jeg snakket derfor med Marit, og vi ble enige om ringe Lademoen og høre hvem som hadde ansvar for tante Karens grav. Det mannen sa var at morfar sto som ansvarlig, og de kom til å kontakte han i 2016 da tiden for å betale på nytt har kommet. Jeg fikk forklart den hyggelige mannen at morfar døde for 19 år siden, så det er tvilsomt om de får noe kontakt med han i 2016. Vi ble enige om å skrive over ansvaret på meg. Jeg tror ikke det er så dyrt å ha en grav, og for oss føles det viktig at den står der, slik at vi kan ha et sted å plante og tenne lys på :)

Ellers går adventstiden sin vante gang. Jeg er fortsatt sykmeldt, og har vært det i 3,5 uker nå. Jeg skal tilbake til legen på fredag neste uke, og høre om jeg kan starte litt med jobb igjen. Håper jeg får en gradert sykmelding, slik at jeg slipper aftenvaktene i starten, da de er værre for hendene mine. Ellers er det temmelig kjedelig å bare gå rundt å være sykmeldt, så jeg vil gjerne tilbake på jobb igjen.

Treningen går også veldig bra :) Jeg har igjen tre treninger før jeg er ferdig, og jeg er litt stresset pga dette. Jeg vet med meg selv at jeg er nødt til å fortsette å trene, så jeg må finne meg et bra opplegg for å få gode treningsrutiner. Nå vet jeg at musikken vi bruker på sykehuset er å få kjøpt, jeg har pulsklokke, og vet at pulsen min skal ligge på 153-162 i snitt gjennom treningen, og vi har trimrom med spinningsykler på jobb. Når jeg kombinerer dette, så får jeg jo gratis trening så ofte jeg har mulighet (om jeg ser bort fra de 80 kr det koster å kjøpe musikken da). Målet er trening 20 min x3 pr uke :) Jeg må bare bestemme meg, og gjennomføre det :)

Det var vist alt for i dag. Nå skal jeg ordne meg før jeg skal på tøffelfest hos Trude. En årlig adventshappening.