Dype innlegg?

Skulle virkelig ønsket jeg kunne ha slike dype, tankefulle innlegg i bloggen min, som handler om livets mysterier, og hva som skjuler seg hvor. Men desverre er ikke hjernen min konstruert slik at jeg er i stand til slike dype greier. I det siste har farmor vært litt på krigsstien. Jeg har jo hatt mine diskusjoner med henne og farfar tidligere, og det har til tider gått hett for seg. Synd at det skal være slik, men jeg kan ikke ødlegge meg selv i forsøket på å beholde familiefreden. Da unngår jeg de heller. Siste utspill nå var farmors årlige julelunsj på Høvdingen. Jeg syns ikke de julelunsjene er så innmari trivelige. Det er kjempekoselig å møte igjen Stephanie og Natalie, men vi sitter der og spiser, og prøver å unngå å snakke. Det er i allefall slik det føles. Farmor og farfar spør ofte hvordan jeg har det. Svarer jeg at ting ikke er så bra, så får jeg bare høre at det er bra, og at jeg er ung og sterk. Litt sånn for å unngå å snakke om det som er vanskelig tror jeg.

Snart er det jul, og i år er det 20 år siden tante Karen døde. Jeg syns det er rart å tenke på at jeg har hatt et lengre liv uten henne, enn sammen med henne, for hun var en stor og positiv del av livet vårt før vi mistet henne. I forbindelse med at det er 20 år siden hun døde, er det også 20 år siden hun ble gravlagt. Jeg har hørt rykte om at alle som blir gravlagt får ligge i 20 år før graven blir fjernet om den som står som ansvarlig ikke betaler. Jeg snakket derfor med Marit, og vi ble enige om ringe Lademoen og høre hvem som hadde ansvar for tante Karens grav. Det mannen sa var at morfar sto som ansvarlig, og de kom til å kontakte han i 2016 da tiden for å betale på nytt har kommet. Jeg fikk forklart den hyggelige mannen at morfar døde for 19 år siden, så det er tvilsomt om de får noe kontakt med han i 2016. Vi ble enige om å skrive over ansvaret på meg. Jeg tror ikke det er så dyrt å ha en grav, og for oss føles det viktig at den står der, slik at vi kan ha et sted å plante og tenne lys på :)

Ellers går adventstiden sin vante gang. Jeg er fortsatt sykmeldt, og har vært det i 3,5 uker nå. Jeg skal tilbake til legen på fredag neste uke, og høre om jeg kan starte litt med jobb igjen. Håper jeg får en gradert sykmelding, slik at jeg slipper aftenvaktene i starten, da de er værre for hendene mine. Ellers er det temmelig kjedelig å bare gå rundt å være sykmeldt, så jeg vil gjerne tilbake på jobb igjen.

Treningen går også veldig bra :) Jeg har igjen tre treninger før jeg er ferdig, og jeg er litt stresset pga dette. Jeg vet med meg selv at jeg er nødt til å fortsette å trene, så jeg må finne meg et bra opplegg for å få gode treningsrutiner. Nå vet jeg at musikken vi bruker på sykehuset er å få kjøpt, jeg har pulsklokke, og vet at pulsen min skal ligge på 153-162 i snitt gjennom treningen, og vi har trimrom med spinningsykler på jobb. Når jeg kombinerer dette, så får jeg jo gratis trening så ofte jeg har mulighet (om jeg ser bort fra de 80 kr det koster å kjøpe musikken da). Målet er trening 20 min x3 pr uke :) Jeg må bare bestemme meg, og gjennomføre det :)

Det var vist alt for i dag. Nå skal jeg ordne meg før jeg skal på tøffelfest hos Trude. En årlig adventshappening.