Da har vi kommet oss hjem. Utrolig merkelig å fly mot midnatssola om natta. Kjempefine farger. Det var jo så mørkt da vi dro fra Bulgaria. Jeg sov et par timer på flyet, så turen hjem gikk relativt radig. Hjulene på flyet tok nedi bakken på Værnes kl 02.30, og 02.55 var vi ute av terminalen etter å ha raidet tax-freeshoppen :) Litt godis må man ha med seg hjem.
I dag steker solen her i Trøndelag også, så jeg håper vi får litt finvær etter å ha vært ganske uheldige med været i Bulgaria. Masse inntrykk man sitter igjen med, og dette var nok første og eneste gangen jeg har vært i Bulgaria. Helt OK land, men ikke noe om å gjøre å dra tilbake.
tirsdag 5. juli 2011
mandag 4. juli 2011
Leirgauk-kameratane
Da var vi kommet til siste dag i Sunny Beach. Etter en uke med regn, saa kom selvfoelgelig solen i dag.
Dag to i Istanbul var vi paa baattur i Bosphouros-stredet, og for litt mellom asia og Europa i buss. Kjempestas aa se sultanens sommerpalass, og verdens stoerste marked.
I gaar var vi mest rundt i Sunny Beach. Shoppet litt, og var paa 5D-kino. Det er da vanlig 3D i tillegg til at setene roerer seg, og det blaaser luft, kommer lukt, dusj og vind i ansiktet. Kjempegoey, saa om vi har noen leva vi ikke har faatt brukt opp foer bussen kommer i dag, saa blir det nok en tur til paa kino.
Ellers har vi funnet oss en stamresturant, Jupiter steakhous, som har skikkelig gode grillspyd. Her er det en duo som staar for underholdningen, og de er store fans av lyden av leirgauk. De spiller alt fra Elvis, og Garth Brooks, til gode gamle klassiske ballader. Alt akkompagnert av leirgauk og synth. Helt fantastisk!
Vi maatte ut av rommet kl 12 i dag, og blir ikke hentet foer naermere 21, saa vi driver mest og diller rundt for aa faa tiden til aa gaa. Vi har vaert ved bassenget, men siden vi ikke faar dusjet foer vi drar hjem er det ikke saa kult med det iskalde klorvannet paa kroppen heller. Det er mange timer med klor paa huden foer vi er hjemme. Koser oss med en oel og (forhaapentligvis) en runde til paa kino foer bussen kommer...
Det er noe med at borte er bra, men hjemme tross alt best, saa det blir nok godt aa komme hjem ogsaa...
Dag to i Istanbul var vi paa baattur i Bosphouros-stredet, og for litt mellom asia og Europa i buss. Kjempestas aa se sultanens sommerpalass, og verdens stoerste marked.
I gaar var vi mest rundt i Sunny Beach. Shoppet litt, og var paa 5D-kino. Det er da vanlig 3D i tillegg til at setene roerer seg, og det blaaser luft, kommer lukt, dusj og vind i ansiktet. Kjempegoey, saa om vi har noen leva vi ikke har faatt brukt opp foer bussen kommer i dag, saa blir det nok en tur til paa kino.
Ellers har vi funnet oss en stamresturant, Jupiter steakhous, som har skikkelig gode grillspyd. Her er det en duo som staar for underholdningen, og de er store fans av lyden av leirgauk. De spiller alt fra Elvis, og Garth Brooks, til gode gamle klassiske ballader. Alt akkompagnert av leirgauk og synth. Helt fantastisk!
Vi maatte ut av rommet kl 12 i dag, og blir ikke hentet foer naermere 21, saa vi driver mest og diller rundt for aa faa tiden til aa gaa. Vi har vaert ved bassenget, men siden vi ikke faar dusjet foer vi drar hjem er det ikke saa kult med det iskalde klorvannet paa kroppen heller. Det er mange timer med klor paa huden foer vi er hjemme. Koser oss med en oel og (forhaapentligvis) en runde til paa kino foer bussen kommer...
Det er noe med at borte er bra, men hjemme tross alt best, saa det blir nok godt aa komme hjem ogsaa...
fredag 1. juli 2011
İts İstanbul, not Constantınopel...
Da sıtter vi plutelig paa en internettkafe i İstanbul. Vi tok bussen kl 06 i dag tıdlıg, og etter12 tımer er hodene fulle av ıntrykk. Det hele startet som det ofte gjoer paa organiserte bussturer, med at man blır plukket opp et sted ı naerheten av hotellet (om i-ene er litt merkelıge saa har det sin forklaring i at tastaturet i Tyrkia er annerledes enn det jeg er vant med) Bussturen fra Burgas til grensa var preget av mange svınger og lappete asfalt, noe som foerte tıl at jeg foeltemeg passe groenn i trynet. Vi stoppet og kjoepte visum og gıkk paa do, noe som alltid er en opplevelse naar doen bestaar av et hull i gulvet...
Fra grensa og inn tşil İstanbul var egentıg turen begivenhetsloes. İ İstanbul fıkk vı foerst lunsj, bestaaende av köfter, lıtt kyllıng og chips. Helt greit, men ikke saa mye mat, saa vi ble fort sultne igjen. Guıden tok ossmed tıl oldtıdens hippodrome, en veddeloepsarena for hester med vogn. Videre gıkk turen til den utrolıg vakre blaa moske. Her var vi inne og saa oss om. Guiden viste veldig mye om gammel historie fra Istanbul. Jeg var litt skuffet over at det ikke var inkludert en tur ınnom Hagia Sofıa, da det var den tıngen jeg hadde gledd meg mest til aa se her. Da den guidede turen var ferdig, og vi var blitt vist hotellet, var klokken allerede over seks, og Hagia Sofia stengt. İ morgen har vi program fra kl 08 og til bussen gaar tilbake til Sunny Beach, saa jeg faar nok ikke sett Hagia Sofia denne gang.
İ morgen er det som sagt fullt kjoer. Foerst skal vi paa baattur over Bosphoros-stredet, som deler İstanbull i to. og sm ogsaa er skıllet mellom Euroa og Asia. Deretter skal vı ınn ı Sultanens palass, foer det blir en tur paa et beroemt kryddermarkedet (begge de to sıste ligger i Asıa) og dagen iİstanbul avsluttes med lunsj ı termınalen for Orientekspressen foer vı drar tilbake.
Det blir tatt en del bılder ogsaa, men de kan jeg ikke lege inn fra ınternetkafeer, og min PC har tatt natten, saa Jeg haaper İan er arbeıdsledıg :p
Fra grensa og inn tşil İstanbul var egentıg turen begivenhetsloes. İ İstanbul fıkk vı foerst lunsj, bestaaende av köfter, lıtt kyllıng og chips. Helt greit, men ikke saa mye mat, saa vi ble fort sultne igjen. Guıden tok ossmed tıl oldtıdens hippodrome, en veddeloepsarena for hester med vogn. Videre gıkk turen til den utrolıg vakre blaa moske. Her var vi inne og saa oss om. Guiden viste veldig mye om gammel historie fra Istanbul. Jeg var litt skuffet over at det ikke var inkludert en tur ınnom Hagia Sofıa, da det var den tıngen jeg hadde gledd meg mest til aa se her. Da den guidede turen var ferdig, og vi var blitt vist hotellet, var klokken allerede over seks, og Hagia Sofia stengt. İ morgen har vi program fra kl 08 og til bussen gaar tilbake til Sunny Beach, saa jeg faar nok ikke sett Hagia Sofia denne gang.
İ morgen er det som sagt fullt kjoer. Foerst skal vi paa baattur over Bosphoros-stredet, som deler İstanbull i to. og sm ogsaa er skıllet mellom Euroa og Asia. Deretter skal vı ınn ı Sultanens palass, foer det blir en tur paa et beroemt kryddermarkedet (begge de to sıste ligger i Asıa) og dagen iİstanbul avsluttes med lunsj ı termınalen for Orientekspressen foer vı drar tilbake.
Det blir tatt en del bılder ogsaa, men de kan jeg ikke lege inn fra ınternetkafeer, og min PC har tatt natten, saa Jeg haaper İan er arbeıdsledıg :p
torsdag 30. juni 2011
happyhour paa en oksygenbar i Bulgaria
Da har det gaatt et par dager igjen. Vaeret har vaert litt saa der, med en del regn, men vi har da faatt tiden til aa gaa utenfor bassengkanten ogsaa vi. Tirsdag gikk vi langs strandpromenaden. Det er en del folk som staar der med slanger, aper og smaa krokodiller, og vi har hoert rykte om at de bare slenger disse i armene vaare og krever betaling, saa vi proever aa unngaa de naar vi ser de rundt her.
Tirsdag spiste vi middag paa en mexikansk resturant. Helt ok mat, men ganske dyr. Etterpaa tok vi en drink i en av hovedgatas (flowerstreet) mange barer. Det er happyhour fra 12-24 (en lang time med andre ord), og man faar alltid to av den drinken man bestiller. Vi bestilte mojito og pina colada. Mojitoen var i allefall ikke lagd av havanna-rom som det sto paa barkartet, men det var da greit allikavell. Tror de bruker en del lokale urter naar de tilbereder en del her.
I gaar leide vi oss gaapeder. Det er noe som ligner paa barns sparkesykler (saan med to hjul bak og ett forran). De er drevet av stroem, og blir som en liten skuter man staar paa. Dritgoey. Etterpaa tok vi taxi til gamle Nessebar, det er nabobyen til sunny beach. Kjempekoselig gammel by.
Paa kvelden gikk vi strandpromenaden igjen. Det er ganske koselig aa bare gaa og se paa livet. Da vi kom inn til Flowerstreet gikk vi paa en resturant litt utenfor gaten og spiste helstekt gris. Kjempegodt, men masse mat, saa vi ble litt i metteste laget. Ellers er frokosten en tidsreise for min del. Jeg blir tatt 15 aar tilbake i tid, og til feriene vi hadde i Romania. Her maa man ha med seg et bordkort ned til frokost, som ansatte ved resturanten krysser av paa naar vi har spist. Ellers er skinka og osten skjaert i smaa kvadratiske biter, og det smaker saann ca ingenting av maten.
I dag dro vi ned til stranda, da det var meldt fint vaer. Vaeret var ikke fint saa lenge, og siden ca kl to har det regnet en del. Ikke at det gjoer saa mye, for vi finner da alltid noe aa gjore i regnet ogsaa, som feks aa sitte paa internettkafe :)
Naa er det kanskje en kjent sak at jeg liker TV-programmet Torsdag kveld fra Nydalen, og for de av dere som har sett dj Dan fra dette programmet, saa kan jeg melde at vi har funnet det stedet hvor denne parodien er hentet fra. eneste forskjellen er at dj Dan er norsk, og denne som er paa strandpromenaden her er tysk. her er link til Dan for dere som har gaatt glipp av
han. Hysterisk morsomt aa treffe paa akkurat samme her nede ;p
Tirsdag spiste vi middag paa en mexikansk resturant. Helt ok mat, men ganske dyr. Etterpaa tok vi en drink i en av hovedgatas (flowerstreet) mange barer. Det er happyhour fra 12-24 (en lang time med andre ord), og man faar alltid to av den drinken man bestiller. Vi bestilte mojito og pina colada. Mojitoen var i allefall ikke lagd av havanna-rom som det sto paa barkartet, men det var da greit allikavell. Tror de bruker en del lokale urter naar de tilbereder en del her.
I gaar leide vi oss gaapeder. Det er noe som ligner paa barns sparkesykler (saan med to hjul bak og ett forran). De er drevet av stroem, og blir som en liten skuter man staar paa. Dritgoey. Etterpaa tok vi taxi til gamle Nessebar, det er nabobyen til sunny beach. Kjempekoselig gammel by.
Paa kvelden gikk vi strandpromenaden igjen. Det er ganske koselig aa bare gaa og se paa livet. Da vi kom inn til Flowerstreet gikk vi paa en resturant litt utenfor gaten og spiste helstekt gris. Kjempegodt, men masse mat, saa vi ble litt i metteste laget. Ellers er frokosten en tidsreise for min del. Jeg blir tatt 15 aar tilbake i tid, og til feriene vi hadde i Romania. Her maa man ha med seg et bordkort ned til frokost, som ansatte ved resturanten krysser av paa naar vi har spist. Ellers er skinka og osten skjaert i smaa kvadratiske biter, og det smaker saann ca ingenting av maten.
I dag dro vi ned til stranda, da det var meldt fint vaer. Vaeret var ikke fint saa lenge, og siden ca kl to har det regnet en del. Ikke at det gjoer saa mye, for vi finner da alltid noe aa gjore i regnet ogsaa, som feks aa sitte paa internettkafe :)
Naa er det kanskje en kjent sak at jeg liker TV-programmet Torsdag kveld fra Nydalen, og for de av dere som har sett dj Dan fra dette programmet, saa kan jeg melde at vi har funnet det stedet hvor denne parodien er hentet fra. eneste forskjellen er at dj Dan er norsk, og denne som er paa strandpromenaden her er tysk. her er link til Dan for dere som har gaatt glipp av
han. Hysterisk morsomt aa treffe paa akkurat samme her nede ;p
tirsdag 28. juni 2011
reisebrev fra Bulgaria
Naa har vi havnet i Bulgaria. Jeg og Nils er i Sunny Beach. Litt paa impuls, da dette egentlig ikke er et sted jeg har hatt noe overveldende lyst til aa se foer. Uansett, saa har vi havnet her naa da. I gaar dro vi nedover. Satt av alle ting sammen med mora til Ingeborg som jeg gikk sykepleien med paa flyet. Goey aa faa en oppdatering paa hvordan det gaar med gamle kjente som jeg har mistet kontakten med.
Her i Sunny beach bor vi paa et hotell som heter jupiter. Det er kanskje ikke det fineste hotellet i verden, men det er helt OK. Vi har seng og sove i, dusj og do. Det er ogsaa basseng og spisesal (frokost) der. I dag har vi gaatt litt i Flower street, og lett etter et sted aa ta ut penger. Fant til slutt en bank, men det var en papirmoelle uten like, saa neste gang proever vi en minibank.
Hotellet har ikke internett paa rommene som lovet, men det er en grisedyr maskin nede i lobyen. Akkurat i skrivende stund er vi paa internetkafe da :) Litt billigere.
Ellers har vi testet ut solsengene, vi har vaert uti bassenget helt til anklene -Det var iiiskaldt! og vi har opplevd et par regnskurer.
Naa om en times tid er det infomoete, og vi skal melde oss paa en todagers busstur til Istanbul :)
Her i Sunny beach bor vi paa et hotell som heter jupiter. Det er kanskje ikke det fineste hotellet i verden, men det er helt OK. Vi har seng og sove i, dusj og do. Det er ogsaa basseng og spisesal (frokost) der. I dag har vi gaatt litt i Flower street, og lett etter et sted aa ta ut penger. Fant til slutt en bank, men det var en papirmoelle uten like, saa neste gang proever vi en minibank.
Hotellet har ikke internett paa rommene som lovet, men det er en grisedyr maskin nede i lobyen. Akkurat i skrivende stund er vi paa internetkafe da :) Litt billigere.
Ellers har vi testet ut solsengene, vi har vaert uti bassenget helt til anklene -Det var iiiskaldt! og vi har opplevd et par regnskurer.
Naa om en times tid er det infomoete, og vi skal melde oss paa en todagers busstur til Istanbul :)
lørdag 25. juni 2011
sommertider (hey-hey?)
da var sommeren over oss igjen. Jeg har el ikke vært så innmari aktiv på bloggefronten i det siste, men det er vel på tide å oppdatere litt om hva som har skjedd i Inger-Lises lille verden i det siste ;)
Juni startet bra med en uke i Spania for meg og Maya. Vi var på besøk hos bambam og nana, og Maya stortrivdes. Hun svømte siste dagen, eller i allefall tror hun selv at hun svømte, og i sitt overmot hoppet hun uti bassenget på den dype enden, og jeg måtte hoppe etter for å få dratt henne opp. Rigtignok klarte hun et par svømmetak, men når hodet først var under vann var det veldig vanskelig å få det opp. Samtidig er hun snart seks år og verdensmester. Erfaring er vel tingen. Paul var så stolt at han hadde tårer i øynene (nesten i allefall). Maya har vel arvet noe fra nana også, nemlig genet for shopping. Hverken Marit, jeg eller mamma er noe utpregede shoppere, men Maya tok helt av. I tillegg er hun ei lita jåle, som falt pladask for et par falmenco-sko. Sorte sådanne, med litt (i følge Maya høy) hæl. Av og til skulle man ønske man levde i Harry Potters verden og kunne trekke ut minner fra hjernen, og bevare de på små flasker for at hele verden kunne få sett de. Dette var et slikt øyeblikk uten tvil. Vi satt på en liten fortausresturant. Det var Paul, Brenda Maya og meg. Maya fikk prøve på seg de nykjøpte sorte flamencoskoene (med høy hæl og "klikk-klakk") og hun danset på gaten. Det var som om hele verden sluttet å eksistere for Maya. Det eneste hun enset var skoene og sine egne føtter, der hun danset og beundret seg selv. Det var et par sko til 20 euro (ca 80 kr) og det var de mest vel annvendte pengene jeg i mitt liv har brukt (eller det var vel strengt tatt Maya sine penger) Hadde jeg kunne fått sett henne danse på denne måten, og med det blikket en gang til hadde jeg gladelig betalt 8000 for opplevelsen, men det går nok ikke an å skape en slik stemning igjen. Jeg får bevare det som et godt minne.
Etter jeg kom hjem satt jeg og Nils og snakket om hva vi skal finne på i sommer. Vi så litt på internett, tenkte litt og sendte noen mailer. Vi ble vel først enige om å dra til Sarajevo, og leie bil for å kjøre inn til Kroatia, men det kommer fort opp i ti tusen pr pers. Vi endte opp med en ukes tur til Bulgaria, Sunny Beach, og vi drar på mandag, 27. juni. Det er bare to dager til.
Ellers er det mye annet på gang utenom ferien, så det er vel bra vi bare blir borte en uke. For det første holder mamma og pappa på å skal bygge ut stua på hytta. Jeg har llittlyst til å utover og hjelpe til, så jeg tar kanskje et par dager der. Så skal Nilsemannen til å rive låve. Det er vel ikke fritt for at han har litt behov for hjelp også. Farmor og farfar har fått seg leilighet på Kroa, og behøver vel litt hjelp med flytting, i tillegg til at Marit også skal flytte. Siden jeg ikke er søsteren til Pippi Langstrømpe, så rekner jeg med at også hun er takknemlig for litt flyttehjelp.
Etter alt dette kan jeg dra tilbake på jobb for å slappe av *knegg*
I dag var jeg og fikk ordnet neglene mine :) De har alltid vært av den dårlige kvaliteten, så i dag har jeg satt på plasttupp, og fått lagt på gelenegl utenpå. det ble riktig så lekkert om jeg så må si det selv... Det tar nok litt tid før jeg blir vandt med lange negler, men jeg må si jeg føler meg litt elegant når jeg ser på fingrene mine nå da :) Jeg fant en dame nede i byen som legger slike negler, og hun var ca halve prisen av alle andre jeg har ringt og spurt. Jeg tenkte at hun kanskje hadde dårligere kvalitet en de fleste da, siden hun var billigere, men samtidig så er jeg grådig nok til å ikke bry meg :p (kan jo alltids velge en dyrere neste gang). Men neglene ble knakende fine de, og ikke så tykke som mange akryl eller gelenegler ofte blir, så jeg er mildt sagt strålende fornøyd. Etter dette dro jeg opp til Nils Erik og Grete for å bli med Nils og kjøre de og ungene til Værnes. De skal være tre uker i Tyrkia heldiggrisene! Nils slapp meg av på Byåsen etter turen, og jeg og Ann Kristin hadde en koselig time med masse skravling :)
Nå venter noen timer på jobb, før jeg i morgen kl 15.15 går ut i ferie. Etter jobb skal vi på Lundamo og feire at tantes lille gullklump Maya fyller hele 6 år. Hvor er det blitt av babyen vår?
Juni startet bra med en uke i Spania for meg og Maya. Vi var på besøk hos bambam og nana, og Maya stortrivdes. Hun svømte siste dagen, eller i allefall tror hun selv at hun svømte, og i sitt overmot hoppet hun uti bassenget på den dype enden, og jeg måtte hoppe etter for å få dratt henne opp. Rigtignok klarte hun et par svømmetak, men når hodet først var under vann var det veldig vanskelig å få det opp. Samtidig er hun snart seks år og verdensmester. Erfaring er vel tingen. Paul var så stolt at han hadde tårer i øynene (nesten i allefall). Maya har vel arvet noe fra nana også, nemlig genet for shopping. Hverken Marit, jeg eller mamma er noe utpregede shoppere, men Maya tok helt av. I tillegg er hun ei lita jåle, som falt pladask for et par falmenco-sko. Sorte sådanne, med litt (i følge Maya høy) hæl. Av og til skulle man ønske man levde i Harry Potters verden og kunne trekke ut minner fra hjernen, og bevare de på små flasker for at hele verden kunne få sett de. Dette var et slikt øyeblikk uten tvil. Vi satt på en liten fortausresturant. Det var Paul, Brenda Maya og meg. Maya fikk prøve på seg de nykjøpte sorte flamencoskoene (med høy hæl og "klikk-klakk") og hun danset på gaten. Det var som om hele verden sluttet å eksistere for Maya. Det eneste hun enset var skoene og sine egne føtter, der hun danset og beundret seg selv. Det var et par sko til 20 euro (ca 80 kr) og det var de mest vel annvendte pengene jeg i mitt liv har brukt (eller det var vel strengt tatt Maya sine penger) Hadde jeg kunne fått sett henne danse på denne måten, og med det blikket en gang til hadde jeg gladelig betalt 8000 for opplevelsen, men det går nok ikke an å skape en slik stemning igjen. Jeg får bevare det som et godt minne.
Etter jeg kom hjem satt jeg og Nils og snakket om hva vi skal finne på i sommer. Vi så litt på internett, tenkte litt og sendte noen mailer. Vi ble vel først enige om å dra til Sarajevo, og leie bil for å kjøre inn til Kroatia, men det kommer fort opp i ti tusen pr pers. Vi endte opp med en ukes tur til Bulgaria, Sunny Beach, og vi drar på mandag, 27. juni. Det er bare to dager til.
Ellers er det mye annet på gang utenom ferien, så det er vel bra vi bare blir borte en uke. For det første holder mamma og pappa på å skal bygge ut stua på hytta. Jeg har llittlyst til å utover og hjelpe til, så jeg tar kanskje et par dager der. Så skal Nilsemannen til å rive låve. Det er vel ikke fritt for at han har litt behov for hjelp også. Farmor og farfar har fått seg leilighet på Kroa, og behøver vel litt hjelp med flytting, i tillegg til at Marit også skal flytte. Siden jeg ikke er søsteren til Pippi Langstrømpe, så rekner jeg med at også hun er takknemlig for litt flyttehjelp.
Etter alt dette kan jeg dra tilbake på jobb for å slappe av *knegg*
I dag var jeg og fikk ordnet neglene mine :) De har alltid vært av den dårlige kvaliteten, så i dag har jeg satt på plasttupp, og fått lagt på gelenegl utenpå. det ble riktig så lekkert om jeg så må si det selv... Det tar nok litt tid før jeg blir vandt med lange negler, men jeg må si jeg føler meg litt elegant når jeg ser på fingrene mine nå da :) Jeg fant en dame nede i byen som legger slike negler, og hun var ca halve prisen av alle andre jeg har ringt og spurt. Jeg tenkte at hun kanskje hadde dårligere kvalitet en de fleste da, siden hun var billigere, men samtidig så er jeg grådig nok til å ikke bry meg :p (kan jo alltids velge en dyrere neste gang). Men neglene ble knakende fine de, og ikke så tykke som mange akryl eller gelenegler ofte blir, så jeg er mildt sagt strålende fornøyd. Etter dette dro jeg opp til Nils Erik og Grete for å bli med Nils og kjøre de og ungene til Værnes. De skal være tre uker i Tyrkia heldiggrisene! Nils slapp meg av på Byåsen etter turen, og jeg og Ann Kristin hadde en koselig time med masse skravling :)
Nå venter noen timer på jobb, før jeg i morgen kl 15.15 går ut i ferie. Etter jobb skal vi på Lundamo og feire at tantes lille gullklump Maya fyller hele 6 år. Hvor er det blitt av babyen vår?
fredag 6. mai 2011
De nære ting...
Det er vel en mnds tid siden jeg skrev et innlegg som var ment for denne bloggen, men som havnet i feil blogg. Jeg flytter den hit, jeg vil gjerne ha den her, da jeg var litt "full av følelser" da jeg skrev dette, og det er et tema som rett som det er dukker opp i hodet mitt.
"I dag har jeg fri. Og når jeg har fri, så må det ryddes og vaskes. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan et menneske greier å rote så innmari mye som det jeg gjør, men det kommer vel av mangelen på organisering tenker jeg... Men i dag skulle jeg rydde i noen gamle papirer som bare "lå der". Midti i bunken med diverse, som jeg da har samlet opp gjennom tiden fant jeg et papirark med Marits håndskrift. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det en novelle eller "stil" eller bare noen tanker, men det er hennes beskrivelse av hvordan hun opplevde å kjøre meg til flyplassen og si "hadet" den tiden hun bodde i England. Jeg var på besøk en til to ganger pr år, og hver gang var det like vondt å dra fra henne. Jeg sa vel heller aldri noe om hvordan det føltes å sitte der i bilen og bare vente på det uungåelige, nemlig å dra fra henne der hun sto, liten tynn og blek (til tider nesten grønn i ansiktet). Jeg prøvde alltid å innbille meg selv at det var min egen sorg som gjorde at jeg så henne så "liten" i det jeg dro, men hver gang jeg leser dette hun har skrevet, så ser jeg at det var like vanskelig for henne. Jeg kan ikke noe for det, men tårene kommer hver gang jeg leser dette, og det får meg til å sette så uendelig stor pris på at hun nå bor i nærheten. Senest på søndag kunne jeg sette meg inn i bilen etter jobb, bare for å være noen timer sammen med Marit og Maya. For eksempel jobber mamma og pappa litt med å kjøpe seg ny bil for tiden. Sist de kjøpte bil bodde Marit i England, og jeg var med mamma og pappa rundt og så litt. I går var jeg opp for å se på en bil mamma og pappa hadde lånt for å prøve, og vi kunne kjøre opp til Marit, slik at hun også kunne se på den, og være med på en prøvetur. Vi kjørte opp til Hovin for å kjøpe is, og der kom vi på at vi hadde sett at det skulle være et småbruk til salgs. Vi kjørte liksågodt oppom, og jeg og Marit kunne gå inn og se, diskutere og fnise litt der inne (de andre ventet i bilen). Det har vært disse små, hverdagslige tingene og den daglige kontakten jeg savnet da hun bodde i England. Vi hadde jo kontakt, men det var ikke bare å finne på noe sammen. Jeg kunne ikke stikke innom for å spise middag, eller hente Maya i barnehagen, eller hjelpe Marit da behovet var der. Men nå kan jeg det :) Det er ikke sikkert det hadde betydd så mye for meg om vi ikke hadde bodd i hvert vårt land i nesten ti år. Sånn sett er jeg glad for tiden Marit bodde i England. Jeg lærte å sette pris på søsteren min på en helt annen måte. Men det hadde kanskje holdt med de tre årene hun var student da... Uansett så ble det ikke noe småbruk på oss. Det var kjempefint plassert, men plassen manglet sol. Badet var mildt sagt griselekkert, og kjøkkenet var nydelig, men resten var et dass, og hele huset må nok pusses opp. Eller renovasjon er vel heller ordet..."
"I dag har jeg fri. Og når jeg har fri, så må det ryddes og vaskes. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan et menneske greier å rote så innmari mye som det jeg gjør, men det kommer vel av mangelen på organisering tenker jeg... Men i dag skulle jeg rydde i noen gamle papirer som bare "lå der". Midti i bunken med diverse, som jeg da har samlet opp gjennom tiden fant jeg et papirark med Marits håndskrift. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det en novelle eller "stil" eller bare noen tanker, men det er hennes beskrivelse av hvordan hun opplevde å kjøre meg til flyplassen og si "hadet" den tiden hun bodde i England. Jeg var på besøk en til to ganger pr år, og hver gang var det like vondt å dra fra henne. Jeg sa vel heller aldri noe om hvordan det føltes å sitte der i bilen og bare vente på det uungåelige, nemlig å dra fra henne der hun sto, liten tynn og blek (til tider nesten grønn i ansiktet). Jeg prøvde alltid å innbille meg selv at det var min egen sorg som gjorde at jeg så henne så "liten" i det jeg dro, men hver gang jeg leser dette hun har skrevet, så ser jeg at det var like vanskelig for henne. Jeg kan ikke noe for det, men tårene kommer hver gang jeg leser dette, og det får meg til å sette så uendelig stor pris på at hun nå bor i nærheten. Senest på søndag kunne jeg sette meg inn i bilen etter jobb, bare for å være noen timer sammen med Marit og Maya. For eksempel jobber mamma og pappa litt med å kjøpe seg ny bil for tiden. Sist de kjøpte bil bodde Marit i England, og jeg var med mamma og pappa rundt og så litt. I går var jeg opp for å se på en bil mamma og pappa hadde lånt for å prøve, og vi kunne kjøre opp til Marit, slik at hun også kunne se på den, og være med på en prøvetur. Vi kjørte opp til Hovin for å kjøpe is, og der kom vi på at vi hadde sett at det skulle være et småbruk til salgs. Vi kjørte liksågodt oppom, og jeg og Marit kunne gå inn og se, diskutere og fnise litt der inne (de andre ventet i bilen). Det har vært disse små, hverdagslige tingene og den daglige kontakten jeg savnet da hun bodde i England. Vi hadde jo kontakt, men det var ikke bare å finne på noe sammen. Jeg kunne ikke stikke innom for å spise middag, eller hente Maya i barnehagen, eller hjelpe Marit da behovet var der. Men nå kan jeg det :) Det er ikke sikkert det hadde betydd så mye for meg om vi ikke hadde bodd i hvert vårt land i nesten ti år. Sånn sett er jeg glad for tiden Marit bodde i England. Jeg lærte å sette pris på søsteren min på en helt annen måte. Men det hadde kanskje holdt med de tre årene hun var student da... Uansett så ble det ikke noe småbruk på oss. Det var kjempefint plassert, men plassen manglet sol. Badet var mildt sagt griselekkert, og kjøkkenet var nydelig, men resten var et dass, og hele huset må nok pusses opp. Eller renovasjon er vel heller ordet..."
Abonner på:
Innlegg (Atom)