Desember

OHOI! nå er det skikkelig lenge siden jeg har vært beboer her inne på bloggen. Jula er over oss, julebrus og julmust er i hus, og jeg har ikke vaska det berømte gulvet.

Alt er som det pleier med andre ord.

Forrige helg var jeg sammen med Marit og Maya hjem til mamma og pappa for å bake julekaker. Da måtte så klart hovedsikringa gå, så vi måtte pakke alt stæsjet vårt, med deiger, rører, og utstyr inn i bilen og kjøre ned i Kneiken for å bli ferdige. Og det var koselig det altså. Litt lite kjøkken, men hva har vi ikke spisebord til da? Vi fikk til nesten alle de sju slag. Vi lagde Huldaskaker, brune pinner, rosettbakkels, kokosmakroner og potetkak (lomper på godt norsk)

Søndag var jeg og Maya hos trude for å bake pepperkaker. Det var også koselig, og i år hadde vi ikke tatt oss vann over hodet med 1 kg deig pr barn heller. Det ble til og med tid til å gruse Trude i apebuzz før vi dro hjem til Kneiken.

Marit har meldt meg inn i like'n share på nettet, så nå driver jeg og får pakker i posten med stæsj å prøve ut for å se om det er noe tess. Siste uka har jeg fått både tyrkisk pepper (godteri) og tannkrem. Ikke fali å få godterier når man også får tannkrem for å forebygge skader *knegg*

Ja også har jeg kjøpt meg iphone siden sist... HURRA! Den er kjempekul!

Høsten er over oss

Da var høsten i gang. Det er ikke så mye som skjer om dagen, annet enn jobb og husarbeid. Jeg har slitt en god del med migrenelignende hodepine, men jeg er usikker på om det er migrene, siden den medisinen jeg har fått ikke funker så godt som jeg håpet på. Legen var derimot sikker på at det er migrene jeg sliter med. Jeg har vel i snitt ett"anfall" i uka, og det begynner å bli slitsomt for humøret, og jeg føler jeg sliter med å henge med på jobb pga hodet.

Mamma og pappa var på Kreta, og hadde det supert. Jeg har fått begge til å lese "Øya", og de leser den litt synkront, så de bytter litt på hvem som har boka når. De hadde ikke vært på Spinalonga da, pga at noen andre de reiste samtidig som hadde sagt at det ikke var noe særlig utpå der. Jeg vil ut dit en gang uansett. Jeg var på værnes og hentet de da de kom hjem, og de var 11 timer forsinket, så de landet kl 03.20 i steden for 16.50 som var planen. Dette var pga flygelederstreik i Hellas. Hellas sliter vel en god del økonomisk, og har en gjeld som er mangedoblet brutto nasjonalprodukt, men det påvirker vel ikke turiststedene i så stor grad som fastlandet, selv om det altså var streik på Kreta.

Ellers er det som jeg sa blitt høst. Det er kjempefint med høstfarger ute, men regnet har satt en liten stopper for lysten til å gå ut... I dag har det vært kjempefint, og jeg har hatt fri da. Jeg har vært en tur til Bente og spist lunsj og pratet litt :) Kjempekoselig!

Og så er jo bilen min inn til reperasjon for tiden. Den har en bulk i ene kanalen som har begynt å ruste. Det må gjøres nå før det blir for galt, for da kan det bli dyrt. Jeg leverte bilen i går før jeg begynte på jobb, og skal hente den igjen i morgen før jeg går ut i arbeidshelg :)

Brune fasaner og en lilla fe...

Hverdagslivet går sin gang. Marit har flyttet fra Lundamo og opp i Kneiken, sammen med Bjørn. Jeg var vel ikke den ivrigste hjelperen, men så valgte hun også da å flytte på arbeidshelga mi. Mamma og pappa har bygd på hytta. Jeg fikk brukt en dag på å hjelpe de også, selv om jeg selvfølgelig skulle ha fått hjulpet mye mere. De (mamma og pappa) drar nå på en velfortjent ferie til Kreta, og som tidligere nevnt er jeg fortsatt temmelig opptatt av Øya (altså Spinalonga) og er dritmisunnelig på at de nå kan velge å dra ut dit. Men jeg håper de får en fin tur, og unner de det altså. Farmor og farfar har nå lagt ut huset sitt til salg. Litt vemodig, men samtidig 100% greit at det huset blir solgt. Her kommer vi til de brune fasanene. farmor har et gammelt servise etter sine foreldre. Dette serviset er nå i mitt eie. Jeg har fått det, og syns det er en utrolig fin ting å få. Dette er noe som har en historie, det er pent, og ikke minst, det er noe jeg har bruk for. Noe finservise hadde jeg ikke fra før. Serviset heter "brun fasan" og ble produsert av egersund fayansefabrikk i sin tid. Originalt heter serviset "asian phesant" og blir (fremdeles) produsert av engelske Burleigh. De har originalfargene blå og råååsa i sin katalog. I norge bke det produsert i brunt og blått frem til midten av 1920-tallet tror jeg (jada, jeg skal sjekke fakta ).

For et par uker siden var jeg og Marit på Oslotur. Vi fikk sett resultatet av bombingen på nært hold, noe som var sterkt. Ellers var vi i spektrum og så "the purple pixie" eller Prince som han helst kalles.Det var en stor opplevelse. Jeg som ikke er Prince-fan ble ganske betatt, og noe av det som gjorde konsertopplevelsen så fantastisk var Marits entusiasme og glede over å være der. T-skjorter ble kjøpt, og ørepropper brukt (heldigvis, for der var det VOLUM!). Vi koste oss før konserten med tapas, og en frappe til dessert, og jeg kjøpte meg en lekker veske :D

Siste uken har jeg brukt litt tid på robbing av bringebær, solbær og ripsbusker på gården. Jeg og Nils har lagd både ripsgele og saft. Gøy å produsere litt selv :) noe bringebær har også blitt fryst ned, og kan brukes til bl.a smoothie til høsten/vinteren :)

Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.

Da har det skjedd i Norge. Vi har vært utsatt for terror, og vi har fått vår egen 11 september. I Norge vil nok 22 juli for ettertiden stå som en skrekkens dag. Det er vel ikke bare jeg som blogger om terrorhandlingen i Oslo og på Utøya i helga, og som mange andre velger jeg å ikke nevne gjerningsmannen med navn. Han fortjener ikke at bloggen min kommer opp når navnet hans blir googlet.

Alle vet hva som har skjedd. Alle vet at en normann (på min alder) pakket en varebil full av kunsgjødsel og kaustisksoda (eller noe slikt) som han sprengte utenfor regjeringskvartalet. Etterpå dro han til AUFs sommerleir på Utøya og drepte 93 mennesker. Dette var stort sett ungdommer fra 14 år og oppover. Ungdommer svømte fra øya i panikk. Hele helgen har Norge vært i en unntakstillstand. På TV har man vist nyheter døgnet rundt, TV2 har kuttet reklamer, og de fleste har gitt sin sympati, empati og medfølelse på facebook.

"Alle" har en eller annen kjenning som var på Utøya. Selv hadde jeg en tremenning der ute, og ei dame jeg jobbet sammen for ti år siden hadde tre sønner utpå der. Alle kom heldigvis uskadd fra hendelsen. Dette er også grunnen til overskriften for dagens innlegg her. Det er en setning fra Nordahl Griegs dikt "17. mai 1940". Setningen sier så mye.

I dag har det vært Gudstjeneste i Oslo domkirke, hvor vi fikk se flere stasråder med tårer i øynene, vi fik høre en statsminister med sjelvende stemme og både Kongen og AUF-lederen tørket tårer. Sterkt syn, og jeg tror ikke jeg noen gang fult ut kan forstå omfanget av tragedien.

Myraslekta

De to siste ukene av ferien har gått fort. Jeg har ikke gjort spesielt mye, men kost meg med å få sove lenge og jeg har hjulpet Nils med å holde meg hjemme når han hadde rørlegger på besøk. I helga var vi bedd på slektstreff på Myra, gården etter oldeforeldrene mine på Eide. Vi bodde på Skogly camping, og fikk møtt masse "nye" gamle og glemte. Vi hadde "byvandring" på Eide og i området hvor Myra lå. Gården er revet og isteden ligger det nå en idrettshall der, men vi fikk i allefall sett stedene. Huset morfar bygde, men som han og mormor aldri bodde i fikk vi også se. Selve huset er bygd om, pga forfall, men vi fikk i allefall sett det. Spesielt for oss som vet sannheten om huset og historien om hvorfor de aldr i bodde der, noe egentlig bare ble snakket bort da vi var der i helga. Det er jo litt spesielt for oss som er av de fire første barna til Rangvald Eide, siden vi har vokst opp med historiene til mormor. Hun mistet moren sin som niåring, og var vel ganske preget av det gjennom hele livet. Da Rangvald giftet seg med Olga, som var den eneste oldemoren jeg noen gang kjente, fikk de fire barn. Tre av de lever og hadde omvisningen. Vi fikk masse god mat, og gode muligheter til å mingle med slekta mens vi var der. Det jeg savner etterpå nå, er vel helst et anetre bakover. Det lå tre anetrær fremme sammen med en del gamle bilder, og det var Anna Maries (min biologiske oldemor) Det var olefar Rangvalds, og det var Olgas (min steoldemor). Barbro, mammas søskenbarn hadde fylt ut dette, og da fylt ut Rangvald og Olgas. Jeg forstår hvorfor Anna Maries ikke var fylt inn, da hun ikke var Barbros bestemor, men jeg er jo mest intressert i det anetreet jeg selv stammer fra. Jeg vil tro det er mulig å forske litt for å få fylt ut selv.

Søndag da vi skulle dra hjem kjørte vi via Vevang. Maya fikk plukket markblomster og lagt ned på gravstedene til Iver og Marit (morfars foreldre) og vi kjørte innom Stølen. Der har det kommet en liten Ive til verden. Det er kjempegøy at de har valgt å kalle opp det siste tilskuddet i familien etter Iverise, som har gitt gården navnet "Risestølen". Marit og Bjørn fikk prøvd seg som cowboy/girl, før vi kjørte Atlanterhavsveien hjem. Vi hadde en liten rastepause på Averøya hvor vi fikk se et av anleggene Bjørn har vært ute og startet opp (eller jobbet på, jeg fikk desverre ikke med meg hele historien), og vi spiste middag på Aspøya. Vi tok oss ikke tid til å innom alle kjente og kjære der, siden det begynte å bli sent på dagen, og vi var slitne etter ei fullstappet helg.

Nå er ferien over, og i dag hadde jeg første dag på jobb. Slitsomt, men godt å begynne på også.

hjemme :)

Da har vi kommet oss hjem. Utrolig merkelig å fly mot midnatssola om natta. Kjempefine farger. Det var jo så mørkt da vi dro fra Bulgaria. Jeg sov et par timer på flyet, så turen hjem gikk relativt radig. Hjulene på flyet tok nedi bakken på Værnes kl 02.30, og 02.55 var vi ute av terminalen etter å ha raidet tax-freeshoppen :) Litt godis må man ha med seg hjem.

I dag steker solen her i Trøndelag også, så jeg håper vi får litt finvær etter å ha vært ganske uheldige med været i Bulgaria. Masse inntrykk man sitter igjen med, og dette var nok første og eneste gangen jeg har vært i Bulgaria. Helt OK land, men ikke noe om å gjøre å dra tilbake.

Leirgauk-kameratane

Da var vi kommet til siste dag i Sunny Beach. Etter en uke med regn, saa kom selvfoelgelig solen i dag.

Dag to i Istanbul var vi paa baattur i Bosphouros-stredet, og for litt mellom asia og Europa i buss. Kjempestas aa se sultanens sommerpalass, og verdens stoerste marked.

I gaar var vi mest rundt i Sunny Beach. Shoppet litt, og var paa 5D-kino. Det er da vanlig 3D i tillegg til at setene roerer seg, og det blaaser luft, kommer lukt, dusj og vind i ansiktet. Kjempegoey, saa om vi har noen leva vi ikke har faatt brukt opp foer bussen kommer i dag, saa blir det nok en tur til paa kino.

Ellers har vi funnet oss en stamresturant, Jupiter steakhous, som har skikkelig gode grillspyd. Her er det en duo som staar for underholdningen, og de er store fans av lyden av leirgauk. De spiller alt fra Elvis, og Garth Brooks, til gode gamle klassiske ballader. Alt akkompagnert av leirgauk og synth. Helt fantastisk!

Vi maatte ut av rommet kl 12 i dag, og blir ikke hentet foer naermere 21, saa vi driver mest og diller rundt for aa faa tiden til aa gaa. Vi har vaert ved bassenget, men siden vi ikke faar dusjet foer vi drar hjem er det ikke saa kult med det iskalde klorvannet paa kroppen heller. Det er mange timer med klor paa huden foer vi er hjemme. Koser oss med en oel og (forhaapentligvis) en runde til paa kino foer bussen kommer...

Det er noe med at borte er bra, men hjemme tross alt best, saa det blir nok godt aa komme hjem ogsaa...