Nasjonalromantikk :)

På mandag var det 17.mai, som er alle Norskelskende menneskers store dag, og vi er jo stolte av landet vårt vi Nordmenn :) Jeg var bekymra på søndag kveld. Syns det var så lite som hadde kommet av museører på bjørka, det var ikke grønt gress noe sted, men gult etter vinteren, og hele Norge så litt brunt og livløst ut. Det er noe eget med 17.mai morgen, når man står opp, ser det er grønt over alt og det norske flagget vaier stolt i vinden (nå føler jeg meg nesten litt som Ari Behn her i min overdrevne nasjonalromantikk...) Og jeg våknet den 17.mai, tidlig på morgenen (skulle jo på jobb må vite) og så ut. Sola skinte, bjørka hadde fått et grønt slør av knopper og gresset hadde på mystisk vis forandret seg til grønt over natta. Eneste som manglet var flaggene. Klokka var ca 45 minutter på flaggtid, så det var ikke så mange flagg å se på vei til jobb. Ikke at det er noe å klage over, for da jeg kjørte hjem fra jobb så jeg flagg i rikelige monn. Livet var herlig, nasjonalromantikken blomstret, og jeg fikk spist is. Hurra for 17.mai.

Jeg fikk ikke brukt bunaden da. Det kommer neste år. Jeg ser nemlig ikke helt for meg å bruke den på jobb. Jeg har tross alt ikke en type jobb der det er praktisk å bruke slike klær. Men vi hadde en fin dag med sodd til middag, og bare avslapping :)